– Å løse behovet for helsepersonell og kompetanse er en av de viktigste utfordringene i vår tid, sier stortingsrepresentant for Høyre Sandra Bruflot. Foto: Vidar Ruud / NTB

Slik reagerer helsepolitikerne på #legermåleve:
– Det gjør vondt

I kjølvannet av kampanjen #legermåleve, utrykker helsepolitikerne bekymring over arbeidsbelastningen for leger og andre ansatte i helsevesenet.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

Samtlige helsepolitikere på Stortinget som Dagens Medisin har snakket med, er bekymret over historiene som kommer fram under kampanjen #legermåleve. 

Politikerne frykter for rekrutteringen til helseyrkene, og flere mener det må gjøres noe med hvor mange som utdannes til leger i Norge. 

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen (Ap) sier at regjeringen tar kampanjen på alvor. 

– Leger og ansatte i sykehusene skal selvsagt også ha et trygt og godt arbeidsliv, mulighet til å ha et vanlig familieliv, og sørge for at fagfolkene våre får brukt kompetansen sin riktig og at de får mer tid til pasientbehandling. Vi skal bidra med gode forutsetninger og rammer for dette, sier hun til Dagens Medisin. 

Må utdannes flere leger

Rønning-Arnesen sier videre at det helt konkret må utdannes tilstrekkelig med leger. Det må også legges til rette for god arbeidsdeling, slik at oppgaver kan utføres på riktig nivå. 

–  Det vil gi legene bedre tid til legefaglige arbeidsoppgaver. Det er også viktig å styrke primærhelsetjenesten, særlig fastlegeordningen, slik at kun de pasienter som trenger spesialisthelsetjeneste blir henvist dit. Vi har derfor en historisk satsning på fastlegeordningen i vårt budsjett. Det vil også ha en positiv effekt på sykehuslegenes arbeidsmengde, sier hun. 

Hun viser også til opptrappingsplanen for psykisk helse, hvor regjeringen har satt som mål at helsepersonell skal ha mer tid til pasienter, brukere og fagutvikling. 

– Vi jobber også for flere faste, hele stillinger. Å benytte helsepersonellet på en god måte, og samtidig gi fagfolkene våre rammebetingelser og utviklingsmuligheter, er en av våre viktigste oppgaver framover, sier statssekretæren. 

– Det gjør vondt

Stortingsrepresentant Sandra Bruflot, medlem av Helse- og omsorgskomitteen for Høyre, er bekymret over arbeidsbelastningen i helsevesenet.

– Det gjør vondt å lese historier om hvordan arbeidsbelastningen går utover trivsel og motivasjon på jobb, samt privatliv, egen helse og livskvalitet. I sommer så vi hvor galt det kan gå, da en lege tok sitt eget liv – det var grusomt og gjorde sterkt inntrykk å lese om i sosiale medier, sier hun. 

Hun sier videre at det er viktig at arbeidsbelastningen i helsevesenet er overkommelig, slik at helsepersonellet som allerede er i jobb fortsetter. 

Sandra Bruflot sier det gjør vondt å lese historiene som kommer fra aksjonen #legermåleve. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen/Høyre

– Det er særlig to drivere som utfordrer bærekraften til velferdstjenestene våre. For det første øker andelen eldre i befolkningen. For det andre endrer sykdomsbyrden i befolkningen seg. Sistnevnte handler om at tjenestene skal imøtekomme mer kompliserte og sammensatte sykdommer enn før, sier hun. 

– Hva er de viktigste tiltakene dere går inn for, som vil bidra til å bedre situasjonen?

– Å løse behovet for helsepersonell og kompetanse er en av de viktigste utfordringene i vår tid. Helsepersonellkommisjonen slår fast at det blir færre ansatte per pasient i tiden fremover. Det er utfordrende, fordi det krever at vi organiserer tjenestene annerledes, blant annet ved at helsepersonell deler oppgaver bedre mellom seg og at vi tar i bruk mer teknologi. 

– Økonomi og organsering

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken i SV forteller at partiet er bekymret for  lav bemanning i helsesektoren for flere yrkesgrupper. Det øker presset på arbeidssituasjonen til både leger, sykepleiere, jordmødre og andre helsearbeidere, påpeker han.

– Dette handler både om økonomi, men også om organisering av sykehusene i helseforetak, og organiseringen av helse- og omsorgstjenestene i kommunene.

Han sier videre at SV har jobbet for økt bemanning, og hele faste stillinger i helsevesenet. 

– Vi jobber for bedre sykehusøkonomi og har foreslått å endre organiseringen av sykehusene. I tillegg vil vi bevare sterke offentlige tjenester framfor å stykke opp og privatisere, og sørge for at det blir utdannet nok helsepersonell.

SV sier at partiet jobber for bedre sykehusøkonomi og å endre organiseringen av sykehusene.

Vil styrke utdanningene

Bekymringen fortsetter hos Frp. Helsepolitisk talsperson, Bård Hoksrud, mener det er stor grunn til bekymring. 

– Det gjør sterkt inntrykk å lese legenes egne historier og erfaringer, samt det er bekymringsfullt at en svært krevende arbeidshverdag går utover deres psykiske helse. Jeg frykter at det kan føre til enda større utfordringer med rekruttering til fastlegeordningen og spesialisthelsetjenesten hvis det ikke tas på alvor.

– Hva er de viktigste grunnene til at situasjonen har blitt slik den er i dag?

– Jeg syns legene selv peker på hovedårsakene, som mer rapportering og en for dårlig oppgavefordeling som går utover pasientbehandlingen. Utfordringen med legemangel i Norge er også åpenbart en faktor som gjør det mer krevende for legene som jobber i helsevesenet.

Bård Hoksrud sier det gjør sterkt inntrykk å lese historiene som kommer fra aksjonen. Foto: Julie Kalveland

Han sier videre at Frp vil styrke medisinutdanningene betydelig. 

– Det er for få som utdannes til leger i Norge og det er umoralsk at vi har gjort oss avhengig av at andre land utdanner legene vi trenger. Vi må også, i nært samarbeid med de ansattes organisasjoner, se på oppgavefordelingen og rapporteringskrav for å bruke ressursene mer fornuftig og frigjør tid til pasientbehandling. 

Hoksrud sier at han legger til grunn at helseministeren lytter til alle historiene, og kommer med tiltak som blir utarbeidet sammen med Legeforeningen.

– Absolutt grunn til bekymring

Stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson Alfred Bjørlo i Venstre er enig med de andre helsepolitikerne: 

– Det er absolutt grunn til bekymring når leger jobber godt over stillingsprosenten, er overarbeidede og utmattet på fritiden, sier han. 

At terskelen for mange nyutdannede i tillegg er høy, for å si ifra om at man har nådd grensen, er ikke godt nok, mener Bjørlo. 

– Nå det er sagt så er det kjent at den mentale belastningen starter allerede på medisin-studie. Der mange førsteårsstudenter tenker på hvordan de kan få CV-en til å se best mulig ut, i frykt for å ikke få LIS1-stilling på slutten av studiene. Når terskelen for å få LIS allerede er så høy at studenter ofrer fritid, så er det ikke rart at flere går inn i arbeidsmarkedet med holdninger om at de må stå på uansett stressnivå.

– Hva er de viktigste grunnene til at situasjonen har blitt slik den er i dag?

– Situasjonen i dag er et sammensatt problem og henger i stor grad med den alvorlige legemangelen vi har i deler av Norge, og særlig i distriktene. I Norge utdanner vi cirka 600 leger årlig, bare halvparten så mange som i Danmark.

Alfred Bjørlo i Venstre mener det trengs et langt bedre støtteapparat for leger. Foto: Helle Frogner/Venstre

Han mener at Norge er alt for avhengig av at studenter drar til utlandet, og da særlig Øst-Europa for å ta medisinutdanningen. 

– Dette er svært gunstig for staten, siden det betyr at studentene betaler utdanningen fra egen lomme. Problemet er likevel at man ikke får dimensjonert den norske legeutdanningen riktig. Nå er det også slikt at flere leger som utdanner seg i utlandet, ikke får jobbe i Norge. Blant annet er det en del nordmenn som drar til Danmark , som ikke får turnusordningen godkjent. Det er svært problematisk når man har en legemangel.

– Hva er de viktigste tiltakene dere går inn for, som vil bidra til å bedre situasjonen?

–  Det mest akutte tiltaket, er å sørge for bedre kontrollmekanismer på sykehus og andre helseinstitusjoner, slikt at leger og særlig nyutdannede leger ikke jobber mer enn de må. Så trenger vi et langt bedre støtteapparat som senker terskelen for å melde ifra om at man nærmer seg grensene i arbeidsmengde.

Støtter aksjonen

Irene Ojala, stortingsrepresentant for partiet Paisentfokus mener helt klart det er grunn til bekymring, hun også. 

– Derfor støtter vi i Pasientfokus aksjonen #legermåleve. Jeg synes det er virkelig trist at vi er kommet i den situasjonen at leger kan bli psykisk syke av ulike former for stress på jobb.

– I så fall, hva er de viktigste grunnene til at situasjonen har blitt slik den er i dag?

 – Det er nok flere årsaker til at det er blitt en tøffere arbeidshverdag for leger og annet helsepersonell. Dagens helseforetaksmodell er nok en av de viktigste årsakene til problemene vi har. Leger jeg har snakket med viser til at de ofte blir målt i at de bruker for lang tid på pasienter. Det å vise omsorg – blir for kostbart. Når leger – og annet helsepersonell – blir til «Human capital»” –blir de nedgradert til en utgift – som foretakene må få redusert utgiftene på. Samtidige har legene et stort ansvar om å få pasientene raskt ferdigbehandlet slik at «samlebåndproduksjon» av sykehustjenester til pasientene blir normen.

Irene Ojala i Pasientfokus.

– Hva er de viktigste tiltakene dere går inn for, som vil bidra til å bedre situasjonen?

Vi har – slik jeg ser det – hatt en avløsende rekke med helseministere – uansett fargekombinasjon - som har abdisert og overlatt all styring av befolkningens helsetjenester til helseforetakene. Vi har fått et helsevesen hvor økonomisk bærekraft teller mest – og menneskelig bærekraft blir skuflet bort i et system som styres av helsebyråkrater, finans-konsulenter og «foretak» enten det står nord, sør, øst eller vest etter «Helse.»  Vi har fått et Helsesystem hvor systemene er viktigst uansett hvor høyt legene roper varsku. Og pasientene? De er redusert til en vare som er prisgitt systemenes mange ulemper.

Hun mener at leger må få tid til å være leger, og at de må tillit til å gjøre det de er utdannet som. 

– De må få tid til å lytte til pasientene – slik at de selv føler at de gjør en så god jobb som mulig. Så må vi intensivere utdanning av leger i Norge. Det er kostnadskrevende, men vi har ingen andre valg. Beslutninger som tas må gjelde for flere stortingsperioder slik at vi ikke får omkamper og endringer hvert 4. eller 8. år

– Veldig bekymret

Nestleder i KrF, Dag Inge Ulstein sier at de er veldig bekymret for situasjonen i helsevesenet. 

– Leger, sykepleiere og andre helsearbeidere jobber seg nesten i hjel. Situasjonen er uholdbar. Mange i helsevesenet har ropt varsko lenge. Regjeringen svarer med uforutsigbarhet i sykehusøkonomien og å sette ned utvalg etter utvalg. Det vi trenger er handling, sier han. 

– Det er grunnen til at vi blant annet har foreslått økte bevilgninger til helsevesenet, foreslått flere LIS1-stillinger, har kommet med et omfattende forslag på stortinget om styrket helseberedskap og gjentatte ganger har tatt opp den kritiske situasjonen i helsevesenet med helseministeren. Vi kommer til å fortsette å kjempe denne kampen, sier Ulstein. 

Dag Inge Ulstein sier at KrF kommer til å fortsette å kjempe denne kampen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Powered by Labrador CMS