Regjeringen ville sikre en god journalløsning. I stedet fikk de Helseplattformen
Intensjonen i Hurdalsplattformen var god, men Helseplattformen svikter.
I Hurdalsplattformen kan man lese at «regjeringen skal sikre innføring av pasientjournalsystemer som gir sømløse overganger mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, der de nødvendige pasientsikkerhetshensyn er ivaretatt». Riksrevisjonen leverte nettopp en rapport om at dette ikke er tilfelle og at i særdeleshet har Helse Midt-Norges Epic-baserte prestisjeprosjekt Helseplattformen sviktet i så måte.
Dette prosjektet skulle være regional utprøvingsarena for visjonen om én innbygger én journal, og har allerede kostet 6 milliarder å innføre, ifølge rapporten fra Boston Consulting Group. Antakelsen ved anskaffelsen var at dersom alle aktører er inne i samme løsning vil informasjon bli tilgjengelig for alle aktører når de trenger dette. Utfordringen dette genererer, spesielt for legegruppen, er en enorm mengde irrelevant informasjon som gjør det vanskelig både å overholde taushetsplikt og gjenfinne relevant informasjon når dette trengs i behandlingsøyemed. Behovet for effektivt å gjenfinne relevant informasjon var angitt i kravspesifikasjonslisten ved anskaffelsen, men dette er på ingen måte levert.
Kompleksiteten i løsningen gjør dette ekstremt vanskelig og vil ikke forbedres uansett hvor mye det jobbes med optimalisering og tilpasning. Dette er også erfaringene fra for eksempel Finland. Det kommer derfor til å være vanskelig å oppnå effektivisering ved hjelp av Epics løsning, uansett hvor mye ressurser som pøses inn i prosjektet. Kritiske feil er ennå ikke rettet og vil trolig være svært vanskelig å rette på, gitt gammel kode og komplekst system. Likevel har dette ikke gitt konsekvenser for leverandøren Epic. St.Olavs Hospital driver fortsatt på «rødt» nivå med hensyn på pasientsikkerhet og en rekke tilsyn er allerede gjennomført, men Helse Midt-Norge fortsetter ufortrødent videre med utrulling og reklamering for produktet Helseplattformen. Dette er virker underlig for meg på mange måter:
For det første så er det normalt å vurdere heving av kontrakt når produktet ikke lever opp til forventningene. Ledere i Helse Midt-Norge, inkludert helseminister Ingvil Kjerkol, har vært påfallende raske med å påpeke at dette er et prosjekt man ikke kan komme seg ut av. Kontrakten er unntatt offentligheten og det er dermed ikke kjent hva ledelsen i Helse Midt-Norge faktisk har underskrevet på, på tross av at det her er fellesskapets midler som brukes. Det er også stilt spørsmål om kommunene nå er i ferd med å sette kommuneøkonomien over styr gitt manglende offentlig debatt om vilkårene i kontrakten med Epic. Dette vil i tilfelle ha klare likhetstrekk med Terra-skandalen, slik Per Morten Hoff påpeker i «Fjell-Ljom» 17.11.2023.
For det andre er det er vanskelig å se at overskridelser og gjentatt kritikk av dårlig planlagt prosjekt, nå også fra Riksrevisjonen, har gitt konsekvenser for ledelsen i Helse Midt-Norge. Til tross for at pasientsikkerheten er truet, fortsetter utrullingen av prosjektet. Dette ser ut til å være i strid med intensjonen i Hurdalsplattformen. Dette er i seg selv helt uforståelig og gir et inntrykk av manglende politisk kontroll over helseforetakenes bruk av offentlige midler.
Det kan se ut til at store IT-prosjekter av dette kalibret verken bør være en kommunal eller regional beslutning. Forhandling med store, internasjonale selskap kan ikke overlates til regionale helseforetak men må være et nasjonalt anliggende i et lite land som Norge.
Tiden er overmoden for en debatt om hvordan ressursene kommer norske pasienter best til nytte og hvordan politikere kan gjenvinne en viss kontroll over helseforetakenes disposisjoner.
Ingen oppgitte interessekonflikter
