Ettårsbefaring for helseplattformen- full utbedring eller heving av kjøpet?
Det planlegges fakkeltog i flere byer som støtte for å stanse Helseplattformen. Noen tar også til ordet for å heve kjøpet.
I Helse Midt-Norge har vi gjennom flere år bygd Helseplattformen og overtakelse av sykehusversjonen var 12. november i fjor på St. Olavs hospital. I byggebransjen er det vanlig å gjennomføre en ettårsbefaring, for å avdekke om det er feil eller mangler etter overtakelsen.
Etter innføringen ved St.Olavs hospital er det avdekket både alvorlige feil og betydelige mangler. Hittil er over 18000 utbedringer utført. Til tross for det, står problemene i kø ved regionsykehuset. Manglende oversikt over fristbrudd, redusert effektivitet og økonomisk uføre er noen av dem.
Tillitten til Helseplattformen er over tid blitt betydelig svekket.
Byggverket viste seg å ha byggetekniske feil og være mangelfullt testet. Flere av feilene var så alvorlige at Helsetilsynet kom på tilsyn og krevde strakstiltak på flere områder. De spenner fra legemiddelhåndtering til styringsdata, fra manglende brukervennlighet til låst journal ved samtidig bruk. Til tross for omfattende feilretting og forbedring, er en stor del av arbeidsdagen fortsatt preget av skyggeregnskap og ekstraarbeid. Utbedringene er lite synlig. Helseplattformen er fortsatt tungvint å bruke og krever massiv opplæring, og manglende brukervennlighet medfører økt risiko for å gjøre feil. Konsekvensene er økte bekymringsmeldinger og avvik. I en undersøkelse fra Legeforeningen oppgir nær 9 av 10 leger på St. Olav at pasientsikkerheten er truet. Legeforeningen har ansett situasjonen som så kritisk at forholdene er meldt til både Statens helsetilsyn og til Arbeidstilsynet.
Tillitten til Helseplattformen er over tid blitt betydelig svekket, både pga forskyvning av tidsfrister og at lovnader om bedring uteblir. Påkrevde tiltak fra Helsetilsynet som har betydning for pasientsikkerheten, er heller ikke lukket. I den opprinnelige planen skulle sykehuset være opp i normal drift fire uker etter innføringen av journalsystemet. Det viste seg å være utopi. Helseplattformen er fortsatt til hinder for å sikre effektiv drift. Journalløsningen er dessuten et gedigent pengesluk. St. Olav har som følge av Helseplattformen havnet i et økonomisk uføre. Nylig bevilget Helse Midt-Norge 100 millioner ekstra til St. Olavs hospital for å hindre at de “går tom” for penger.
Problemet er at så lenge faktorer som rammer økonomien opprettholdes, vil sykehuset ha behov for gjentatte økonomiske bidrag fra Helse Midt-Norge. Dette er penger som kunne ha vært brukt til andre investeringer i regionen.
Vi hadde ønsket oss en ettårsbefaring, der det gjøres en vurdering av situasjonen med konsekvenser på kort og lang sikt. Vi er svært bekymret for ansattes arbeidsforhold når de må bruke et verktøy som potensielt truer pasientsikkerheten. Dette påvirker arbeidsmiljøet, men også ansattes helserisiko.
Til tross for tiltak på flere nivå rapporterer ledelsen ved St. Olavs et rødt risikobilde. Antallet alvorlige pasienthendelser som meldes til Statsforvalteren har også økt. Det ser ikke lyst ut med det første.
Vi er sterkt bekymret for situasjonen som er oppstått i regionen vår. Vi har ikke ettårsbefaring der enten full utbedring, prisavslag, erstatning eller heving av kjøpet er et mulig krav som i byggebransjen. Hos oss jobbes det riktignok med utbedring, men uten at listen over utbedringer i tilstrekkelig grad ivaretar brukervennligheten. Akkurat det er viktig for å unngå feil, samt å øke effektiviteten. Fristen er satt til 30.6.24. Få har tillitt til at løsningen blir særlig bedre innen da. Selv direktør i Helseplattformen har uttalt at han er usikker på om vi gjør det som er rett for ansatte. Derfor er det viktig å sette inn byggere av løsningen ut i klinikkene. Å prioritere arbeidet med brukervennligheten er nødvendig selv om det går på bekostning av innføringsplanen.
Det planlegges fakkeltog i flere byer som støtte for å stanse Helseplattformen. Noen tar også til ordet for å heve kjøpet.
Etter vår mening er det avgjørende for hele regionen at videre innføring ved de andre sykehusene stanses. Deretter må det vurderes om det er kapasitet og kompetanse til å gjøre Helseplattformen tryggere og mer pasientsikker. Hvis dette ikke er mulig, forventer vi at ledelsen tar ansvar og hever kjøpet.
Vi forstår at å stanse videre utrulling har store økonomiske konsekvenser, men kostnadene med et journalsystem som truer pasientsikkerheten, reduserer effektiviteten og øker ventelistene, er langt høyere.
Interessekonflikter: Lindy Jarosch von Schweder sitter i styret i Helse Midt-Norge. Vivi Bakkeheim er styremedlem ved St. Olavs hospital. Utover dette er det ikke oppgitt noen interessekonflikter.
