Helseplattformen: Erfaringer fra en superbruker
Prinsippet om én innbygger, én journal kan sannsynligvis bedre ivaretas ved at ulike systemer snakker godt sammen, heller enn at alt skal ivaretas av et massivt og komplekst system der endringer har vist seg svært vanskelige.
HELSEPLATTFORMEN BLE TIL for å fylle et oppdrag om å være «nasjonal utprøvingsarena» for visjonen om «én innbygger, én journal». Oppdraget ble gitt Helse-Midt-Norge av daværende helseminister i 2016. Helseplattformen har nå vært i drift i ett år. Jeg har vært utprøver i dette eksperimentet der man har tatt denne visjonen inn i ett spesifikt system, Helseplattformen. Konturene av hva denne løsningen vil bety for helsevesenet i Midt-Norge fremover, begynner nå å tre fram og jeg tenkte derfor det var på sin plass å dele litt av erfaringene med Helseplattformen som løsning.
Jeg er overlege i 100 prosents stilling med formell kompetanse innenfor programmering, og har vært såkalt «superbruker» i Helseplattformen siden oppstarten. I min jobb er jeg helt avhengig av god tilgang til informasjon om mine pasienters helse, både nåværende og tidligere, da jeg ofte må ettergå tidligere sykehistorie og retolke informasjon i et livstidsperspektiv. Gjennomgang av tidligere innhentet informasjon er en oppgave som særlig faller inn under legers arbeidsområde og dette er en viktig årsak til at det særlig er legene som opplever Helseplattformen som en problematisk løsning.
APPLIKASJONER. Helseplattformen er bygd opp av en rekke ulike «applikasjoner». Hver slik «applikasjon» har ulikt oppsett og brukergrenseflaten for eksempel mellom poliklinikk og sengepost for samme fagområde er helt forskjellig da dette er lagt i ulike «applikasjoner». Når dette kombineres med en ekstremt kompleks arbeidsflate der det er flere lag med faner og nedtrekksgardiner og der rekkefølgen i operasjonene må være helt riktig for å få dette til å fungere, så blir dette vanskelig å beherske for sluttbrukerne. Sagt på en annen måte: Det som er riktig å gjøre i en poliklinisk setting, er ikke riktig arbeidsflyt dersom pasienten er innlagt. Selv i en liten avdeling så betyr dette at ansatte kvier seg for å gå mellom ulike «applikasjoner» og dermed mister man muligheten for fleksibel bruk av personell mellom for eksempel poliklinikk og sengepost. I et helsevesen der personell forventes å bli mangelvare er dette svært problematisk.
KOMPLEKST. Den komplekse arbeidsflaten gjør det også svært utfordrende å gjenfinne relevant informasjon. I utgangspunktet så kan man se for seg at det å ha all informasjon om en pasient inn i samme system, ville være en garanti for at alle fikk tilgang til riktig informasjon. Dessverre er denne antakelsen ikke riktig. For det første er kommunikasjonen mellom ulike applikasjoner dårlig innad i Helseplattformen da dette er forhold som har hatt for lite fokus under bygging.
Videre så er det en utfordring at store mengder informasjon skal inn i samme system, og dette må organiseres slik at det er mulig å gjenfinne relevant informasjon for kliniker. Dette er dessverre en svært vanskelig øvelse både på grunn av mengden informasjon og fordi arbeidsflaten for sluttbrukeren som skal gjenfinne denne informasjonen er ekstremt kompleks. Det er viktig å være klar over at ikke all informasjon er relevant for sluttbrukeren og dermed skal skjermes av hensyn til taushetsplikt. For min del er gevinsten av å se journalnotater fra for eksempel hjemmesykepleien begrenset. Denne informasjonen ligger likevel i min arbeidsflate og oppleves derfor som journalstøy som gjør det vanskeligere å gjenfinne relevant informasjon. Det er svært utfordrende for meg som sluttbruker å orientere meg i komplekse helseproblemstillinger fordi informasjonsmengden er stor og dårlig sortert. Min erfaringer med de filtre som skal forenkle mengden informasjon er blandet, da disse har vist seg å fjerne viktig informasjon. Dette kan dessverre være farlig for pasientene.
Visjonen «én innbygger – én journal» er god så lenge dette betyr at helsepersonell enkelt og effektivt kan gjenfinne relevant informasjon til riktig tid. Dette ble også løftet frem av helseminister Ingvild Kjerkol på EHiN – kongressen 07.11.2023. Dette prinsippet kan sannsynligvis bedre ivaretas ved at ulike systemer snakker godt sammen heller enn at alt skal ivaretas av et massivt og komplekst system der endringer har vist seg svært vanskelige.
Ingen oppgitte interessekonflikter
