Digitalisering som trussel mot velferdsstaten

Digitalisering er blitt et mål for velferdsstaten Norge og vi har til og med fått en egen digitaliseringsminister. Men bærebjelker i en velferdsstat er gode helse- og omsorgstjenester, gode skoler for alle og pålitelig politi; sektorer hvor det meste av arbeidet dreier seg om mennesker: om pasienter, klienter, elever og borgere.

Todeling av arbeidslivet

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) – digitalisering - har ført til en to-deling av norsk arbeidsliv. Den ene delen utgjøres av alle dem som har arbeidsoppgaver som kan utføres hjemme eller på hytta. Denne fleksibiliteten er blitt et viktig gode som øker kontroll over arbeidstiden, løser jobb-familiekonflikter og øker livskvalitet.

Den andre delen består av jobber hvor man må være til stede på arbeidsplassen i arbeidstiden. De fleste ansatte i helse, pleie og omsorg, lærere, politi, eller ansatte i transport kan ikke gjøre jobben hjemme eller på hytta. I tillegg må mange inngå i turnusordninger som utfordrer familiesituasjon og livskvalitet. Dette er jobbene som bærer velferdsstaten.

Digitalisering presser lønnsnivået

Av de 99 247 som SSB har registrert som ansatt innen IKT i 2024, har over halvparten lønn over 890 000 kr pr år. IKT-ansatte har altså generelt mye høyere lønnsnivå enn jobbene som bærer velferdsstaten. Når «alltid-til stede-på-jobb-gruppen» ser at naboer og venner kan styre arbeidstid og -sted fritt og attpåtil har mye høyere inntekt, kan det være vanskelig å holde jobbmotivasjonen oppe.

Det er anslått at helseregionene og nasjonale helse virksomheter brukte 15,5 milliarder kroner på IKT i 2023. Helseregionenes kostnader til «IT-driftsovervåkning, tjenestekontinuitet og sikkerhet» økte med 66 prosent fra 2020 til 2023. Helsepersonellkommisjonen (NOU 2023:4) konkluderte at «Fordi personell allerede er et knapphetsgode, og i enda større grad vil være det fremover, må helse- og omsorgstjenesten bruke personellet og deres kompetanse mye mer effektivt enn før. Det blir færre ansatte per pasient.» (s. 13). En viktig forklaring på personalknappheten er massiv folkevandring til IKT-yrker. Antall ansatte i Norge innen yrker forbundet med IKT-digitalisering økte med 47 prosent fra 2015 til 2024.

Ingen nekter for at mange digitale systemer som søkbare databaser (for eksempel elektronisk pasientjournal) og roboter, har effektivisert eller eliminert mange arbeidsoppgaver. Men produktivitetsutviklingen i samfunnet har vært skuffende på tross av digitaliseringen.

En stor kostnad ved digitaliseringen av offentlig sektor er personalknapphet på grunn av utvandring fra jobber som er sentrale for velferd, til IKT-relaterte jobber med høyere lønn og frihet til å styre arbeidstiden sin. I dagens arbeidsmarked må ledere og beslutningstakere innen alle offentlige sektorer stille kritiske spørsmål ved kost-nytte effekter av blind satsing på digitalisering som bidrar til å tappe bærebjelkene i velferdsstaten for kompetent personell.

Ingen oppgitte interessekonflikter