BÆREBJELKEN: Å redusere investeringene i metodespesifikk terapeutisk kompetanse vil være å svekke en av bærebjelkene i psykisk helsevern, skriver Guro Årdal Rekkedal, Marit Sæle Bjørkhaug, Didrik Hummelsund og Axel Sverstad Toppe.

Psykoterapiutdanningene gir relevant kompetanse

Så lenge spesialisthelsetjenesten skal behandle alvorlig psykisk sykdom, er det behov for spesialister i psykoterapi.

Publisert

Vi deler mange av poengene til Fredrik Sylvester Jensen i hans kronikk «Hvis arbeidsgivere skal betale for utdanning i psykoterapi, må de ha nytte av det» (Dagens Medisin, 07.10.25).

Jensen skriver at vi trenger psykologer som «kjenner systemet, som kan navigere i akutte situasjoner, og som har erfaring med komplekse tilstander” Dette er vi helt enige i. Når han videre skriver: “Dette er kompetanse som i mindre grad vektlegges i flere av dagens psykoterapiutdanninger” ser vi behovet for å oppklare. 

Forskning viser at terapeuter med tydelig metodisk forankring opplever lavere arbeidsrelatert stress og mindre utbrenthet.

I likhet med Jensen er vi opptatt av at spesialisering i psykoterapi skal være relevant, virkningsfull og bidra til et bedre psykisk helsevern. Når vi leser hans innlegg, blir det imidlertid tydelig at han ikke kjenner innholdet i psykoterapiutdanningene slik de gjennomføres i dag.

Svekker bærebjelken

Vi er blant dem som underviser på psykoterapiutdanningen i emosjonsfokusert terapi (EFT) – en av utdanningene Jensen omtaler. I denne utdanningen er en tredel av samlingene viet arbeid med de mest alvorlig syke pasientene: mennesker med alvorlige spiseforstyrrelser, personlighetsforstyrrelser og komplekse traumer. Nettopp for å møte dagens behov i spesialisthelsetjenesten er psykoterapiutdanningen under stadig utvikling. Psykologene i spesialisering trenes gjennom målrettet øving på intervensjoner, drøftinger av terapifilmer og egenterapi til å møte pasienter som har høy grad av sårbarhet og emosjonell intensitet. Når Jensen antyder at psykoterapiutdanningene ikke gir kompetanse til å vurdere og arbeide med alvorlig syke, bommer han derfor på dagens virkelighet.

Metodespesifikk trening gir et kart å orientere seg etter i komplekse terapiprosesser. Den gir et språk for å forstå og håndtere emosjonell smerte, og trygghet i møte med uforutsigbare situasjoner. Det gir også kompetanse til å vurdere når det er behov for andre tiltak enn terapi. Forskning viser at terapeuter med tydelig metodisk forankring opplever lavere arbeidsrelatert stress og mindre utbrenthet.

Så lenge spesialisthelsetjenesten skal behandle alvorlig psykisk sykdom, er det behov for spesialister i psykoterapi. Å redusere investeringene i metodespesifikk terapeutisk kompetanse vil være å svekke en av bærebjelkene i psykisk helsevern. Vi deler Jensens ønske om kvalitet og relevans. Det er nettopp dette vi mener er oppnådd i arbeidet med utviklingen av den EFT psykoterapiutdanningen som leveres i dag.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS