Stortinget splittet i spørsmålet om 80 år gamle leger

Neste uke skal Stortinget ta stilling til aldersgrensen for når helsepersonell mister autorisasjonen for å utøve yrket. Regjeringen foreslo i mars å heve denne aldersgrensen fra 75 til 80 år. Tirsdag ble forslaget behandlet i Stortingets helse- og omsorgskomité, som er delt i spørsmålet.

– Dagens ordning fungerer
Ifølge Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig folkeparti er det en dårlig idé å heve aldersgrensen. De mener det er «like viktig for pasientens tillit til den norske helse- og omsorgstjenesten å sette aldersgrensen til 75, som det er for bilister på norske veier å kreve at bilførere over 75 år må ha legeerklæring og søke om å beholde førerkortet», ifølge innstillingen fra komiteen.

– Først og fremst mener vi at dagens ordning fungerer, og at det er en ordning som gir en trygghet for at helsepersonell er skikket for å utføre oppgavene sine. Vi kan ikke se at det gir en stor ulempe for helsepersonell over 75 å søke om autorisasjon. Å kalle dette for aldersdiskriminering er å trekke det altfor langt, sier stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp).

– Handler om pasientsikkerhet
Forslagets motstandere på Stortinget understreker at de ønsker å la helsepersonell stå i arbeid lengst mulig, men mener dette ikke må gå på bekostning av pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten. Ifølge Toppe ivaretar dagens ordning – der man kan søke om fornyet autorisasjon ved fylte 75 – begge disse hensynene.

– I bunn og grunn handler det om pasientsikkerhet. En del sanser blir svekket med alderen. Helsevesenet lever av folks tillit: Det skal være høye krav for å jobbe i det norske helsevesenet. Hadde det vært snakk om et generelt yrkesforbud, hadde saken vært en annen, sier hun.

– Store kapasitetsutfordringer
Venstre og SV støtter på sin side regjeringens forslag. Stortingsrepresentant Ketil Kjenseth (V) mener det økende behovet for helsepersonell i kommunehelsetjenesten forsvarer en høyere øvre aldersgrense for helsearbeidere.

– Særlig i primæromsorgen ser vi at det er kapasitetsutfordringer som vanskelig kan løses uten å importere leger, be leger jobbe mer eller gi eldre leger muligheten til å bidra, sier Kjenseth.

– Det er kanskje ikke disse legene som skal stå med skalpellen og være operative i kirurgien, men de kan ha roller som koordinatorer eller få oppgaver der de har direkte pasientkontakt, fortsetter han.

Ikke bekymret for sikkerheten
Som eksempel, mener Kjenseth kan være aktuelt å bruke de eldste legene i løsere stillinger i kommunene, blant annet til å gå på hjemmebesøk hos pasienter som har vanskeligheter med å oppsøke legekontoret selv. Han mener kapasitetsutfordringene i helsevesenet representerer et større sikkerhetsproblem enn det som vil følge av å heve aldersgrensen.

– Det å stille krav til pasientsikkerheten er noe av det enkleste vi kan løse. Å løse de kapasitetsutfordringene vi står overfor i primæromsorgen er ikke like lett. Det har ikke vært en bekymring i vår stortingsgruppe at dette skulle gå på pasientsikkerheten løs, sier Kjenseth.

Organisasjonene er uenige
Forslaget var i fjor ute på høring, som viste at også helsepersonells organisasjoner og offentlige etater er delt i spørsmålet. Mens blant andre Legeforeningen, Psykologforeningen og Helsedirektoratet støtter forslaget, er instanser som kommunenes interesseorganisasjon KS, Sykepleierforbundet, Tannlegeforeningen og Helsetilsynet kritiske til å heve aldersgrensen.

Regjeringens forslag skal etter planen behandles av Stortinget 11. juni. Det er ventet å bli vedtatt av et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og SV.