Savner offentlig støtte til kvalitetsarbeidet

AF og NFA arbeider for at kvalitetsarbeid skal være en naturlig og integrert del av allmennpraksis ved alle legekontorene. Gjennom et treårig prosjekt som Legeforeningen finansierer med over seks millioner kroner, er målet er å etablere Senter for allmennmedisinsk kvalitet (SAK).
- Vi trenger dialog og samarbeid med myndighetene for å få etablert senteret, men de har hittil ikke vært til stede. Det er urimelig at Legeforeningen skal fortsette med å drive dette arbeidet alene, sier prosjektleder Janecke Thesen til Dagens Medisin. Hun er fastlege og spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin.
Syv læringsnettverk
Hovedaktiviteten i et fremtidig SAK skal være å støtte forbedringsarbeidet. Oppgavene skal blant annet gå ut på å videreutvikle verktøy for kvalitetsforbedring ved kontorene, utdanne veiledere, ivareta elektronisk pasientjournal (EPJ) og elektronisk samhandling - og være støtte for kvalitetsledelse i kommunene.
I et pilotprosjekt fra september 2010 til februar 2011 gjennomførte fire fastlegekontorer i Grenland-området et læringsnettverk. En oppsummering som Kunnskapssenteret har foretatt, konkluderer med at de fire kontorene oppnådde svært gode resultater ved å delta i nettverket.
Høsten 2011 ble alle landets fastlegekontorer invitert til å delta i læringsnettverk, og 75 kontorer meldte seg. For tiden deltar 24 legekontorer i syv slike nettverk i Akershus, Buskerud, Agderfylkene, Stavanger-regionen, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Troms. - Vi skulle gjerne ha hatt flere nettverk, men vi har bare 22 veiledere å tilby, sier Thesen.
«Oppsiktsvekkende»
Spesialistreglene i allmennmedisin er under revisjon slik at praktisk kvalitetsarbeid, for eksempel deltaking i læringsnettverk, sannsynligvis blir obligatorisk og vil gi tellende poeng både i etter- og videreutdanning. Frem til dette eventuelt trer i kraft, vil en søke godkjenning av læringsnettverk etter gjeldende regelverk.
Thesen mener det er oppsiktsvekkende at myndighetene ikke har villet bidra til å opprette et kvalitetssenter for allmennmedisin. Hun viser til Norsk kvalitetsforbedring av laboratorietjenester utenfor sykehus (Noklus), som en modell for SAK.
- Noklus er en internasjonalt kjent suksesshistorie. Vi ser for oss en lignende organisering av SAK, med en styringsgruppe som består av representanter fra Legeforeningen, KS og myndighetene, sier Thesen.
Fastlegeforskriften
- Men har allmennlegene tid til å drive kvalitetsarbeid?
- Med forslaget til fastlegeforskrift kan det bli vanskelig. Vi driver allerede kvalitetsarbeid, men det kan bli bedre. Vi ønsker å knytte kvalitetsarbeidet til resertifiseringen som foregår i vår profesjon, hvert femte år.
- Vil du si at behovet for kvalitetsarbeid øker som følge av fastlegeforskriften?
- Det er vanskelig å gi et kort svar på spørsmålet. Intensjonen er å bedre kvaliteten, men kravet om rapportering kan ødelegge ved at vi må bruke mye tid på å rapportere også om det som ikke har med kvalitet å gjøre, sier Thesen.
Staten jobber med saken
Under årets normaltariffoppgjør krevde Legeforeningen at staten skulle bidra til fondet for kvalitetsarbeid i allmennmedisin, men kravet ble ikke imøtekommet. Staten viste til eget arbeid om dette og svarte at det var prematurt med en slik avsetting av penger. Dette skriver Legeforeningen på sine hjemmesider.
Legeforeningen understreket under oppgjøret betydningen av kvalitetsarbeid, og den fikk aksept for protokolltilførsel om dialog mellom partene om tilrettelegging for kvalitetsarbeid og kvalitetssystemer i allmennmedisin.
Dette inkluderer også vurdering av Legeforeningens prosjekt Senter for allmennmedisinsk kvalitet (SAK).
Helse- og omsorgsdepartementet har ikke besvart Dagens Medisins henvendelser om å kommentere sitt syn på å oppgradere kvalitetsarbeidet.
Tema: Allmennlegen, Dagens Medisin 12/2012