Foreslår flere betalings-maksgrenser

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten skal i sitt neste møte 3. desember diskutere om det bør settes en grenseverdi for offentlig betalingsvilje for effekt av tiltak i helsetjenesten.
Som et ledd i god prioritering, foreslår Rådet å definere en grense eller et grenseområde for samfunnets maksimale betalingsvilje for helsetiltak.
Umulig med én grense
Jan Abel Olsen, professor i samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø (UiT), skal legge frem innspill i Rådets møte i desember.
Han sier til Dagens Medisin at det bør settes flere grenser og mener at samfunnets øvre betalingsvilje må variere ut fra hvordan et tiltak skårer på andre målsettinger enn bare mest mulig for pengene.
Olsen er klar på at med én grense, er det umulig å ta hensyn til overordnede helsepolitiske mål og sentrale faktorer som kommer frem i norske prioriteringsforskrifter.
– Vi kan ikke bare ha én grense. Så lenge det foreligger andre prioriteringshensyn, som alvorlighet og effekt og andre helsepolitiske målsettinger, som rettferdighet og likhet, må samfunnets betalingsvilje variere avhengig av hvordan tiltakene påvirker slike hensyn.  Derfor må vi verdsette tiltak ut fra ulike målsettinger, og det vil være nødvendig med flere grenser. Det må også være klare og forskningsbaserte kriterier for de ulike grensene, sier professor Jan Abel Olsen til Dagens Medisin.
Les også: Kostnader for ekstra leveår: Forskjell på eldre og yngre
Trengs diskusjon og forskning
Professoren viser til at høye grenseverdier bør aksepteres blant annet når effekten er betydelig og dokumentert, når prognosetapet er stort, når gjenværende levetid uten behandling er kort, eller når behandlingen er til nytte for sosialt mindre ressurssterke pasientgrupper.
En lavere terskelverdi bør blant annet settes når effekten er liten og usikker, når prognosetapet er lite, eller når gjenværende levetid uten behandling er lang.
Prognosetap er forskjellen mellom forventet gjenværende levetid i aldersgruppen og gjenværende levetid ubehandlet.
Forventet effekt, måles ofte i form av QALYs, som er kvalitetsjusterte leveår.
– Er det for tidlig å sette grenser for betalingsvilje?
– Kriteriene settes av myndighetene, men vi trenger en grundig diskusjon og mer forskning for å kunne bestemme i hvor stor de ulike grensene vil variere, svarer Abel Olsen.
Ikke alene om diskusjon
Rådet innrømmer at prosessen frem mot en fastsatt grense eller grenseområde er etisk utfordrende og faglig kompleks. Derfor mener Rådet at det kreves en bred og åpen debatt og at sekretariatet i Rådet legger til rette for at temaet belyses i egnede fora.
Les også: Rådet må våge
Saken bør deretter drøftes på nytt i Nasjonalt råd, heter det i forslaget til vedtak.