Psykisk helse må tas på alvor i sykefraværsdebatten

I Dagsnytt 18 16. oktober kom dessverre professor Arnstein Mykletun med det vi opplever som uriktige påstander om utviklingen i sykefraværet i Norge, og om vår analyse av sykefravær med psykiske diagnoser.

Det er avgjørende at debatten om sykefraværet i Norge er kunnskapsbasert, slik at vi kan iverksette tiltak som svarer på de problemene vi faktisk står ovenfor.

Mykletun beskriver de siste årenes utvikling som udramatisk. Hans begrunnelse er en påstand om at de som før ble sykmeldt med muskel- og skjelettdiagnoser, nå blir sykmeldt med psykiske diagnoser.

Det er riktig at det over tid har vært en nedgang i andel sykefravær knyttet til muskel- og skjelettdiagnoser, mot økt andel med psykiske diagnoser. Men de siste årene ser vi klare tegn på en ny utvikling.

Det har vært en kraftig økning i sykefraværet siden 2018, særlig etter 2022. Nesten halvparten av økningen knyttes til psykiske diagnoser. Det skyldes først og fremst en stor økning i antallet sykmeldte med slike diagnoser.

Siden flere blir sykmeldt, kan ikke utviklingen forklares med at de sykmeldte får en annen diagnose.

Grunnløse spekulasjoner

Vi finner at den brå økningen de siste årene ikke drives av enkelte grupper, men av hele befolkningen. Derfor må vi lete etter årsaker som skiller seg fra langsiktige trender, og som har truffet hele befolkningen.

Basert på funnene diskuterer vi en rekke mulige forklaringer på økningen. Også forklaringene Mykletun påstår at vi ser bort fra på grunn av «politisk valør». Blant annet argumenterer vi for at det ikke er sannsynlig at økningen skyldes arbeidsmiljø i visse yrker, siden økningen er lik på tvers av yrkesgrupper. Og siden sykefraværsordningen ikke har endret seg siden 2004, kan heller ikke den forklare økningen.

Vi konkluderer heller ikke med at økningen skyldes forverret psykisk helse, slik Mykletun hevder. I stedet argumenterer vi for at dette er påfallende lite diskutert, og må tas på alvor. Dessuten er ikke psykisk helse uten politisk valør.

Befolkningens psykiske helse fortjener mer oppmerksomhet

Mykletun påstår at økningen ikke kan skyldes at befolkningens psykiske helse har blitt dårligere. Faktum er at vi vet lite om dette. Men at det er vanskelig å påvise en endring, er ikke et bevis på at det ikke har vært noen endring.

Flere ting peker i retning av at befolkningens psykiske helse kan ha blitt dårligere. Antallet som er i kontakt med helsetjenesten på grunn av psykiske problemer har økt. Helseundersøkelsen i Trøndelag viser også en økning i selvrapporterte symptomer og psykiske problemer.

Som vi skriver, kan dette muligens forklares med en endret forståelse av psykisk helse. Men, som Mykletun selv sier, er dette en utvikling som har pågått over lang tid. Mykletun presenterer ingen forklaring på hvorfor en langsiktig utvikling i forståelsen av psykisk sykdom, har ført til en plutselig og stor økning i sykefraværet.

I land som Finland og Storbritannia diskuteres det åpent om økt sykefravær med psykiske diagnoser skyldes forverret psykisk helse. Vi mener det er en mulighet som bør tas på alvor og forskes mer på også i Norge, og ikke avfeies uten grunnlag.

Ingen oppgitte interessekonflikter