Bør beslutninger om medisinering tas av legen alene?

Som sosionom i psykisk helsevern arbeider jeg tett med mennesker som bruker nevroleptika. Likevel er sosialfaglige perspektiver ofte fraværende når beslutninger om medikamentell behandling tas.

I et podkastintervju beskrev en barnevernspedagog hvordan sykepleiere og vernepleiere har ansvar for legemiddeloppfølgingen, mens hun selv i liten grad var involvert i dette arbeidet (Sosialarbeiderpodden, 2023). Dette fikk meg til å stille spørsmål ved kompetansefordelingen.

Samme år som En psykiatrisk epidemi kom på norsk begynte jeg som miljøterapeut i en døgnpost. Boken viste faglig uenighet og kritikk av langtidsbruk av nevroleptika (Whitaker, 2010).

Bør ikke hvile på legen alene

Ved å stå utenfor medikamentdelen utfordret jeg i liten grad praksisen. Samtaler med kollegaer og fagpersoner fikk meg til å stille spørsmålet: Hvorfor ble ikke beslutninger om nevroleptika i større grad gjenstand for tverrfaglig vurdering? Nasjonale råd åpner for tverrfaglig involvering, men institusjonene bestemmer graden av deltakelse (Helsedirektoratet, 2018).

Reelt samvalg krever at beslutninger om medikamentell behandling ikke hviler på legen alene; når den som gir medisinen også informerer om virkninger, blir rommet for faglig motvekt mindre. Sosialfaglige perspektiver kan fremme alternative vurderinger.

Åpen dialog

Et konkret eksempel finner vi i arbeidet til den finske psykologen Jaakko Seikkula og tilnærmingen Åpen dialog. Her møtes pasient, nettverk og et tverrfaglig behandlingsteam i felles samtaler. Som Seikkula (2025) observerer, kan teamet bli mindre aktivt når nevroleptika dominerer fokus, mens dialogen fremmer aktiv deltakelse og relasjonsarbeid.

Systematiske oversikter viser begrenset dokumentasjon på langtidseffekter avnevroleptika, særlig utover to år (Folkehelseinstituttet, 2018). Psykiater Trond F. Aarre påpeker at mange pasienter ikke har avgjørende nytte av midlene (Aarre, 2025). For barn og unge er forsiktighet ekstra viktig, da hjernen fortsatt utvikler seg (Rådet for psykisk helse, 2025).

Vi trenger en rettighetsbasert psykiatri

Med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inkorporert i norsk lov fra 2026 (Regjeringen.no, 2025) forsterkes behovet for en rettighetsbasert psykiatri.

Utviklingen går feil vei. En FoU-rapport viser at sosialfaglig kompetanse har fått en svakere posisjon i spesialisthelsetjenesten, og sosionomers rolle skyves bort fra beslutnings- og behandlingsnivå (Henriksen et al., 2023). I tillegg innføres ulike rekrutterings- og stabiliseringstillegg ved utvalgte enheter i psykisk helsevern ved Universitetssykehuset Nord-Norge, som gir høyere lønn til sykepleiere, vernepleiere, psykologspesialister og psykiatere, men ikke til sosionomer, barnevernspedagoger og ergoterapeuter. Dette sender et tydelig signal om hvilke kunnskapstradisjoner som anses mest nødvendige.

Hvis sosialfaglig kompetanse svekkes, svekkes muligheten til å utvikle praksis som ivaretar pasientenes rettigheter. Sosionomer trengs ikke på utsiden – men midt i samtalen.

Referanser

Aarre, T. F. (2025, 3. mars). Har antipsykotika effekt mot akutt psykose? Tidsskrift for Den norske legeforening. Hentet fra https://tidsskriftet.no/nn/2025/03/kronikk/har-antipsykotika-effekt-mot-akutt-psykose

Folkehelseinstituttet. (2018). Langtidsbehandling med antipsykotika hos personer med schizofrenispektrumlidelse: Systematisk oversikt. Oslo: Folkehelseinstituttet. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2018/langtidsbehandling-med-antipsykotika-hos-personer-med-schizofrenispektrumli

Helsedirektoratet. (2018). Nasjonale faglige retningslinjer for bruk av antipsykotika/nevroleptika hos barn og unge. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antipsykotika-barn-unge

Henriksen, Ø., Skjesol, I., Solstad, A., Øydgard, G. W., Henriksen, C., Ørjasæter, K. B., & Åsheim, H. (2023). Status og posisjon for sosialfaglige perspektiv og kompetanse i helse- og velferdstjenestene (FoU-rapport nr. 89). Nord universitet. Hentet fra https://www.nord.no/rapporter/fo-89

Regjeringen.no. (2025, 19. desember). CRPD gjelder som norsk lov fra nyttår. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/crpd-gjelder-som-norsk-lov-fra-nyttar/id3144047/

Rådet for psykisk helse. (2025). Medisinering av barn og ungdom i barne- og ungdomspsykiatrien. Hentet fra https://psykiskhelse.no/psykiskoppvekst/utviklingsarenaer-og-overganger/medisinering-av-barn-og-ungdom-i-barne-og-ungdomspsykiatrien/

Seikkula, J. (2025, 30. juli). Intervju med Robert Whitaker: Integrated care in acute psychosis – oppfølging i Vest-Lappland. Mad in Norway. Hentet fra https://www.madinnorway.org/2025/10/er-dialog-den-beste-medisinen/

Sosialarbeiderpodden. (2023, 4. mai). Episoden om psykiatrisk døgnenhet for barn og unge (Season 1, Ep. 23). Hentet fra https://shows.acast.com/sosialarbeiderpodden/episodes

Whitaker, R. (2010). Anatomy of an Epidemic: Magic Bullets, Psychiatric Drugs, and the Astonishing Rise of Mental Illness in America. New York: Crown Publishers. (Norsk oversettelse: En psykiatrisk epidemi, 2013)