Varsling

Dette var blant problemstillingene som nylig ble drøftet på et seminar i regi av Klinisk etikkomité (KEK) ved Oslo universitetssykehus.
UiO-professor Reidun Førde var en av initiativtakerne til møtet. Hun påpekte at helsepersonell bruker ulike definisjoner av begrepet varsling. Selv fremla etikkprofessoren en omskrevet definisjon av begrepet, hentet fra den britiske anestesilegen og varsleren Stephen Bolsin: «Varsling er, i god tro og av hensyn til andre, å avsløre og forsøke å forbedre, på en rimelig og ikke hevngjerrig måte, betydelig svikt i kvaliteten eller sikkerheten i helsetjenester».
Dette er en definisjon som gir en tydelig avgrensing av begrepet - og som bygger opp om varsling som noe annet enn «maktkamp», «kritikk», «strid» og «konflikt».
DEN MEDISINSKE kulturen har tradisjonelt vært autoritær og konfliktsky, mener Førde. Studier viser at norske leger synes det er problematisk å komme med kritikk av kolleger, særlig gjelder dette sykehusleger. Legene har dessuten vanskelig for å innrømme feil og snakke om konflikter.
Ulik virkelighetsoppfatning og forskjellige interesser vil prege de aller fleste store virksomheter hvor mange yrkesgrupper er representert. Det er ikke til å komme utenom. Er man dessuten under omstilling og opplever krysspress, vil uenigheter fort komme til overflaten og mindre problemer kan utvikle seg til store konflikter. Tilsetter man en dose dårlig personkjemi, befinner man seg fort inne i en negativ spiral det kan være vanskelig å komme seg ut av.
UNN - Universitetssykehuset i Nord-Norge - har over tid vært preget av strid og uforsonlighet. Ansatte har varslet om en fryktkultur. Er dette varsling etter Bolsin-definisjonen - med behov for, og krav på, et særlig vern etter loven? Eller handler det om «interessemotsetninger i noen saker som gjelder tjenesteplaner, lønnsforhold og ledelse», slik sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen nylig skrev i et debattinnlegg.
Legeforeningen mener problemene ved UNN er flere og større enn ved noe annet sykehus i landet. Ingebrigtsen har selv erkjent at det kan ha rådet en fryktkultur i helseforetaket.
ÅPENHET, tillit og trygghet mellom ledere og ansatte er avgjørende for å skape miljøer og kulturer hvor man kan prestere faglig - og trives sosialt. Det er dette som er den moderne bedriftskulturen, enten det handler om offentlig eller privat sektor. Den enkelte ansatte må vises tillit - og få ansvar. Man skal få brukt sin kompetanse, ferdigheter og talent. Slik føler man seg verdsatt som en enkeltansatt - og som en del av et større arbeidsfellesskap. 
Godt arbeidsmiljø bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og budsjetter i balanse. Dette gir et lavere sykefravær og en høyere motivasjon blant ansatte og ledere. Slike arbeidsplasser ønsker vi oss - alle sammen. Selvsagt gjør vi det.
LEDERE som beskriver egen lederfilosofi med ord som åpenhet, tillit og trygghet - men av de ansatte oppleves å stå for stikk motsatte verdier - vil oppleve et gap mellom ord og handling. I virksomheter hvor tillit og trygghet er fraværende, er det rimelig å anta at behovet for varsling er ekstra påkrevet.
Parallelt med UNN-konflikten har direktør Tor Ingebrigtsen blitt tildelt en hederspris for imponerende lederinnsats og utvikling av mennesker og informasjonsvirksomhet. Bak tildelingen står bransje- og sertifiseringsorganisasjonen Norsk Forening for Kvalitet og Risikostyring.
Dette er en pris som fortoner seg underlig for mange UNN-ansatte.
Leder, Dagens Medisin 19/2012