Ny forskrift øker dødsfall-risikoen

Christian Loennecken, administrerende direktør og sjeflege ved Volvat Medisinske Senter, Oslo
Løsningen må være at alle tilbydere av rutinemammografi, inklusive det offentlige mammografiprogrammet, til enhver tid kan tilby kvinner undersøkelser med moderne, digital teknologi som innebærer svært lave og helsemessig uproblematiske stråledoser.
HELSE- OG omsorgsdepartementet (HOD) har innskjerpet forskriftene og krever legehenvisning ved alle røntgenundersøkelser, inkludert forebyggende rutinemammografi. De nye kravene medfører at kvinner over 40 år som ønsker forebyggende rutinemammografi, må ha henvisning fra lege.
Et slikt krav vil gjøre det vanskeligere, mer omstendelig og dyrere for kvinner å ta ansvar for egen helse. Dessuten vil det føre til flere alvorlige sykdomsforløp og dødsfall på grunn av brystkreft.
TALLENES TALE. Vi har solid tallmateriale som viser at rutinemammografi av friske kvinner sparer mange liv hvert år. Bare i Norge vil én av tolv kvinner utvikle brystkreft i løpet av livet. Det utgjør cirka 2800 tilfeller årlig som oppdages ved rutinemammografi eller ved klinisk mammografi der kvinnen selv har oppdaget symptomer.
De siste årenes statistikk viser at mellom 600 og 700 kvinner her i landet dør av brystkreft hvert år. Den gode nyheten er at tallet har vært klart synkende for hvert år. Denne positive utviklingen er uten tvil et resultat av stadig bedre teknologi og mer nøyaktig mammografi. Det gir mulighet til å stille tidlig diagnose, slik at kvinnene får en raskere og bedre behandling. Dette er også et av våre beste eksempler der privat og offentlig tilbud om rutinemammografi sammen har gitt resultater ved å øke tilgjengeligheten for kvinner. Økt tilgjengelighet gir som kjent økt forbruk.
LIVREDDENDE TILTAK. Ifølge Kreftregisteret har kvinner som møter til rutinemessig mammografi, opp mot 35 prosent lavere dødelighet ved påvist brystkreft fordi sykdommen oppdages tidligere, noe som statistisk sett gir bedre prognose for overlevelse.
Rutinemammografi handler om å redde kvinneliv. En amerikansk studie (Martin J. Yaffe og James G. Mainprize) konkluderer med at rutinemammografi bidrar til 10.670 sparte leveår fordi brystkreft oppdages tidlig - kontra 136 tapte leveår på grunn av strålingsindusert brystkreft. Studien, der 100.000 kvinner fra 40 år og oppover deltok, er publisert i februarutgaven av det medisinske tidsskriftet Radiology. Den viser med all mulig tydelighet hvor viktig rutinemammografi er for kvinners helse.
Evalueringsarbeidet av det norske offentlige mammografiprogrammet har avdekket resultater som viser at dødeligheten falt med elleve prosent i fylkene der mammografiprogrammet startet i 1996. Dette understreker viktigheten av tilgjengelighet. Vi må ikke bygge ned et forsvarlig tilbud, det offentlige og private må sammen etablere et økt og bedre.
KVINNERS SIKKERHET. Statens strålevern og HOD ønsker en restriktiv holdning og vil hindre unødig bruk av røntgenundersøkelser i folkehelseøyemed. Der er vi helt enige. Vi er oss absolutt bevisst den risiko som er forbundet med unødig bruk av røntgenundersøkelser og potensielt helseskadelige stråledoser.
Løsningen er likevel ikke å gjøre det vanskeligere for kvinner å forebygge alvorlig sykdom. Løsningen ligger heller i innskjerpede krav til det anvendte utstyret og korrekt bruk ved undersøkelsene. Løsningen må ligge i at samtlige tilbydere av rutinemammografi, inklusive det offentlige mammografiprogrammet, til enhver tid kan tilby kvinner undersøkelser med moderne, digital teknologi som innebærer svært lave og helsemessig uproblematiske stråledoser. Slik er dessverre ikke situasjonen i dag.
ABSURD. Rutinemammografi er et tilbud som skal ivareta kvinners helse og sikkerhet, og forebygge alvorlig sykdom og død. Alt tilgjengelig tallmateriale og statistikk beviser at helsegevinsten langt overskygger den påståtte risikoen ved stråling, bare den er lav nok.
Det er her helsemyndighetene burde bruke sine ressurser for å ivareta kvinners helse. Det er god, omsorgsfull og lønnsom helsepolitikk for den enkelte kvinne - og i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Det virker absurd og lite formålstjenlig at man nå søker å motarbeide norske kvinners forebyggende innsats mot brystkreft. 
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/2012