Ikke Albyl-E til alle slagpasienter
En norsk studie tyder på at Albyl-E som sekundærforebygging ikke er nødvendig for unge slagpasienter uten kjente risikofaktorer for en ny hendelse.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Personer under 50 år som har hatt hjerneinfarkt og ikke har andre risikofaktorer for å få et nytt slag eller hjerteinfarkt, trenger neppe behandling med Albyl-E. Slik konkluderer en norsk studie, som ble publisert i Neurology i august.
Resultatene har vakt bred internasjonal interesse.
- Yngre slagpasienter uten kjente risikofaktorer er i svært liten grad utsatt for et nytt hjerneinfarkt eller et hjerteinfarkt, og de behøver neppe livslang behandling med Albyl-E, sier førsteforfatter og overlege Halvor Næss ved Nevrologisk avdeling/slagenheten på Haukeland Universitetssykehus.
Liten effekt
I gruppen som var yngre enn 50 år da de fikk hjerneinfarkt, og som ikke hadde noen risikofaktorer for en ny hendelse, fikk to prosent enten hjerneslag på nytt eller hjerteinfarkt i løpet av seksårsperioden. Til sammenligning var det 26 prosent i gruppen med tre risikofaktorer og hele 67 prosent hos dem med fem risikofaktorer. Hos pasienter på under 40 år var det bare var 3-4 promille pr. år. Følgende risikofaktorer ble kartlagt; røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes mellitus, angina, claudicatio intermittens eller hjerteinfarkt forut for hjerneslaget. - Samtlige var allerede behandlet med Albyl-E. Vi vet at medikamentet reduserer risikoen for nytt infarkt med maksimalt 30 prosent, og med totalrisiko på 3-4 promille pr. år vil ikke medisinen gjøre særlige utslag på faren for ny hendelse. Selv om vi regner med at medikamentet hadde redusert risikoen med 75 prosent, snakker vi om svært, svært små forskjeller. På denne bakgrunn mener vi det er unødvendig med Albyl-E som sekundærprofylakse hos yngre uten risikofaktorer, fremholder Næss. Best for de yngste
Det er i hovedsak de aller yngste pasientene som ikke har kjente risikofaktorer. Hos dem på under 40 år hadde omkring hver tredje ingen risikofaktorer for ny hendelse. I gruppen på 40- 50 år var tilsvarende prosentandel på 17. - Hvor mye teller familiehistorien? - Vi har ikke data på familiehistorie. Hvis gruppen uten risikofaktorer skulle vise seg å ha en dårlig familiehistorie, har de kommet overraskende bra ut. Samtidig kan det tenkes at denne gruppen har en god familiehistorie, som har bidratt til at svært få har fått infarkt på nytt. - Vil pasientene føle seg trygge hvis de får beskjed om at de ikke trenger blodfortynnende? - Ja, jeg tror de vil stole på våre råd. - Hva anbefaler dere til pasienter med bare én risikofaktor? - I denne gruppen fikk bare seks prosent en ny hendelse. Hos dem mener vi at medisinering med Albyl-E er diskutabelt, svarer Halvor Næss. Varsom med konklusjon
Professor Åsmund Reikvam ved Institutt for farmakoterapi, Universitetet i Oslo, synes i utgangspunktet at resonnementet for konklusjonen i studien er fornuftig, men ser også en svakhet ved det metodiske. - Det svekker resultatene noe at pasientene allerede ble behandlet med blodfortynnende. Generelt må risikoen for ny hendelse knyttes opp mot blødningsfaren ved acetylsalisylsyre, og resonnementet i studien er godt. Jeg vil likevel være litt forsiktig med å trekke konklusjoner så lenge vi ikke vet med sikkerhet hvilken reell risikoreduksjon Albyl-E har hatt i gruppen med ingen risikofaktorer. Studien er hypotese-genererende, men hypotesen bør testes i en randomisert intervensjonsstudie før ny behandlingspraksis etableres, kommenterer Reikvam. Opphav:
I gruppen som var yngre enn 50 år da de fikk hjerneinfarkt, og som ikke hadde noen risikofaktorer for en ny hendelse, fikk to prosent enten hjerneslag på nytt eller hjerteinfarkt i løpet av seksårsperioden. Til sammenligning var det 26 prosent i gruppen med tre risikofaktorer og hele 67 prosent hos dem med fem risikofaktorer. Hos pasienter på under 40 år var det bare var 3-4 promille pr. år. Følgende risikofaktorer ble kartlagt; røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes mellitus, angina, claudicatio intermittens eller hjerteinfarkt forut for hjerneslaget. - Samtlige var allerede behandlet med Albyl-E. Vi vet at medikamentet reduserer risikoen for nytt infarkt med maksimalt 30 prosent, og med totalrisiko på 3-4 promille pr. år vil ikke medisinen gjøre særlige utslag på faren for ny hendelse. Selv om vi regner med at medikamentet hadde redusert risikoen med 75 prosent, snakker vi om svært, svært små forskjeller. På denne bakgrunn mener vi det er unødvendig med Albyl-E som sekundærprofylakse hos yngre uten risikofaktorer, fremholder Næss. Best for de yngste
Det er i hovedsak de aller yngste pasientene som ikke har kjente risikofaktorer. Hos dem på under 40 år hadde omkring hver tredje ingen risikofaktorer for ny hendelse. I gruppen på 40- 50 år var tilsvarende prosentandel på 17. - Hvor mye teller familiehistorien? - Vi har ikke data på familiehistorie. Hvis gruppen uten risikofaktorer skulle vise seg å ha en dårlig familiehistorie, har de kommet overraskende bra ut. Samtidig kan det tenkes at denne gruppen har en god familiehistorie, som har bidratt til at svært få har fått infarkt på nytt. - Vil pasientene føle seg trygge hvis de får beskjed om at de ikke trenger blodfortynnende? - Ja, jeg tror de vil stole på våre råd. - Hva anbefaler dere til pasienter med bare én risikofaktor? - I denne gruppen fikk bare seks prosent en ny hendelse. Hos dem mener vi at medisinering med Albyl-E er diskutabelt, svarer Halvor Næss. Varsom med konklusjon
Professor Åsmund Reikvam ved Institutt for farmakoterapi, Universitetet i Oslo, synes i utgangspunktet at resonnementet for konklusjonen i studien er fornuftig, men ser også en svakhet ved det metodiske. - Det svekker resultatene noe at pasientene allerede ble behandlet med blodfortynnende. Generelt må risikoen for ny hendelse knyttes opp mot blødningsfaren ved acetylsalisylsyre, og resonnementet i studien er godt. Jeg vil likevel være litt forsiktig med å trekke konklusjoner så lenge vi ikke vet med sikkerhet hvilken reell risikoreduksjon Albyl-E har hatt i gruppen med ingen risikofaktorer. Studien er hypotese-genererende, men hypotesen bør testes i en randomisert intervensjonsstudie før ny behandlingspraksis etableres, kommenterer Reikvam. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
|
Hjerneinfarkt hos yngre
Studie av samtlige 232 pasienter på under 50 år i Hordaland som ble innlagt for hjerneinfarkt i perioden 1988-1997. Oppfølging etter seks år.
- Kontrollert for risikofaktorer for nytt infarkt i hjernen eller hjerteinfarkt.
- Risikofaktorene var: røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, diabetes mellitus, angina, claudicatio intermittens eller hjerteinfarkt forut for hjerneslaget.
Risikofaktorer/andel ny hendelse Prosenttallet angir andelen som fikk ny hendelse i løpet av seks år. 0 risikofaktorer: 2% 1 risikofaktor: 6% 2 risikofaktorer: 19% 3 risikofaktorer: 26% 4 risikofaktorer: 30% 5 risikofaktorer: 67% Kilde: Halvor Næss/studie i Neurology 2005 Aug 23;65(4):609-11 |
Bilag: Hjerte & kar, Dagens Medisin 20/05
Lisbeth Nilsen
