Pasientombudet mener de faktiske ventetidene i helsevesenet ikke kommer fram

Spesialisthelsetjenesten må besvare eller vurdere henvisninger innen ti virkedager. Pasient- og brukerombudet etterlyser større åpenhet om ventetiden på å faktisk få behandling.

En pasient som får vite at de trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten, kan bli innkalt til en vurderingssamtale. Etter samtalen kan sykehuset registrere at fristen for helsehjelp er holdt – lenge før behandlingen kommer i gang, ifølge nasjonal talsperson i Pasient- og brukerombudet, Jannicke Bruvik.

Venter måneder og år på helsehjelp

– Det betyr ikke at pasienten får den helsehjelpen som faktisk trengs for å bli bedre. Vi er i kontakt med mange som venter både måneder og år på helsehjelp, uten at sykehusene registrerer fristbrudd. Da kan det se ut som om ventetiden er kortere enn den egentlig er, uten at pasientens situasjon faktisk blir løst, sier hun.

Regjeringen har flere ganger framhevet at ventetidene er på vei ned. I november i fjor sa helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) at ventetiden for påbegynt helsehjelp var gått ned med 15 dager det siste året, og på nivå med i 2019.

17.500 henvendelser i 2025

Ombudet la torsdag fram sin årsmelding for 2025. Den viser at de fikk 17.500 henvendelser i fjor, omtrent på nivå som tidligere år. Lange ventetider og manglende informasjon om valgmuligheter går igjen som årsaker til at folk tar kontakt.

– Tallene som brukes av de som styrer tjenesten, må også vise tiden du venter på å få behandling. Ikke bare første gang du har kontakt med sykehuset etter å ha blitt vurdert til å ha behov for hjelp, sier Bruvik.

(©NTB)

Oppfordrer fagfolk til å komme med innspill til Ventetidsløftet 2.0

Ventetidene på «om lag» 2019-nivå

Helse-Norges mektigste er ukomfortabel med å gjøre feil, og tror ikke på «pekefingerlederskap»