Norge har etablert et godt fundament gjennom målrettet arbeid i helseforetak, kommuner, universiteter, profesjonsmiljøer og helseforvaltningen. Samtidig gjenstår mye arbeid dersom hensyn til klima og bærekraft skal bli integrert i ordinær styring og tjenesteutvikling, skriver Cathrine Lofthus og Erlend Tuseth Aasheim.

Fra klimaforpliktelser til handling i helsetjenesten

Klimatoppmøtet i Antalya, COP 31, setter gjennomføring i sentrum. I Norge har vi et godt fundament for grønn omstilling av helse- og omsorgstjenesten. Nå må vi gjøre det enklere for ledere og ansatte å omsette ambisjonene til handling.

Publisert

De regionale helseforetakene har i mange år vært en viktig motor i arbeidet med grønn omstilling. De har etablert felles klima- og miljømål, klimaregnskap, styringsinformasjon og nasjonale strukturer for mer bærekraftige innkjøp.

Resultatene viser at målrettet arbeid nytter. Spesialisthelsetjenestens samlede utslipp ble redusert med 23 prosent fra 2019 til 2025. Bruken av desfluran, en bedøvelsesgass med svært høyt klimaavtrykk, er redusert med 99 prosent, samtidig som kvaliteten i behandlingen er opprettholdt.

Helsedirektoratets "Veikart mot en bærekraftig, lavutslipps og klimatilpasset helse- og omsorgstjeneste" bygger på erfaringer fra dette arbeidet og inneholder mer enn 100 tiltak som kommuner, helseforetak og andre virksomheter kan bruke for å følge opp arbeidet med klima- og bærekraft lokalt. Vi oppfordrer tjenestene til å ta i bruk veikartet, og oppfordrer samtidig andre aktører til å vurdere hvordan de kan bidra.

Gjennomføring må integreres i ordinær tjenesteutvikling

Det er krevende å omsette brede ambisjoner til endringer i en travel arbeidshverdag. Helse- og omsorgstjenesten skal samtidig håndtere en aldrende befolkning, knapphet på personell, digital omstilling og økte krav til beredskap. Dette gjelder ikke minst i kommunene, som har en nøkkelrolle i forebygging, folkehelsearbeid og lokal beredskap i møte med klimaendringene.

Klima og bærekraft kan derfor ikke være noe som legges oppå alle andre oppgaver. Det må integreres i ordinær styring, kvalitetsarbeid og tjenesteutvikling. Vi må utvikle løsninger som håndterer flere utfordringer samtidig.

Ved å forebygge sykdom, redusere unødvendige undersøkelser og behandlinger, og ta i bruk gode digitale løsninger, kan vi både frigjøre personell, redusere kostnader og kutte utslipp. Ansvarlig ressursbruk er derfor viktig både for bærekraften i helsetjenesten og for klimaet.

Grønn omstilling må bygge på de samme prinsippene som annen tjenesteutvikling: kunnskap, kvalitet, pasientsikkerhet og god ressursbruk.

Innkjøp kan flytte markeder

En stor del av helsetjenestens klimaavtrykk oppstår via forbruk av legemidler og utstyr, det vil si gjennom leverandørkjedene. Derfor er innkjøp et av våre viktigste virkemidler.

Innen legemiddelområdet har Norge allerede tatt i bruk viktige miljøkriterier. Sykehusinnkjøp HF har nylig utviklet et leverandørveikart som innebærer gradvis innføring av krav om utslippsmål, planer for netto nullutslipp og rapportering.

Samtidig er Norge et lite marked. Når flere land bruker de samme kriteriene, blir kravene tydeligere, markedet større og klima- og miljøvennlige produkter lettere tilgjengelige. Internasjonalt samarbeid om innkjøp er derfor praktisk klimapolitikk som også kan styrke forsyningssikkerheten og gjøre helsetjenesten mer robust.

Sykehusinnkjøp HF samarbeider nå med sine nordiske søsterorganisasjoner om felles mål for bærekraftige anskaffelser og mer samordnede krav til leverandørene. Når flere land trekker i samme retning, øker effekten av innsatsen.

Kunnskap og kompetanse er avgjørende

Omstillingen skjer ikke bare gjennom klimavennlige bygg, teknologier og kontraktskrav. Den avhenger også av ledere og medarbeidere som har kunnskap og verktøy som setter dem i stand til å handle.

Derfor trenger vi som skal gjennomføre disse omstillingene mer kompetanse om sammenhengen mellom klima, helse, beredskap og ressursbruk i både utdanningene og tjenestene. Vi trenger også bedre kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker helse og helsetjenester under nordiske forhold.

Her kan de nordiske landene samarbeide tettere. Vi deler mange av de samme utfordringene knyttet til klima, beredskap, demografi og ressursbruk. Et sterkere nordisk samarbeid om klima og helse kan bidra til bedre kunnskap, læring på tvers av landene og utvikling av felles løsninger. Her vil Helsedirektoratet bidra til erfaringsutveksling og tettere dialog med våre naboer i nord.

Klima og helse henger sammen

Verdens helseorganisasjon har lenge pekt på klimaendringer som en av de største truslene mot folkehelsen globalt. Hetebølger, ekstremvær, endringer i utbredelsen av smittsomme sykdommer, svikt i kritisk infrastruktur og press på forsyningskjedene påvirker allerede befolkningens helse og helsetjenestenes evne til å levere.

Samtidig bidrar helse- og omsorgstjenesten selv til klimagassutslipp. Vår sektor har derfor et dobbelt ansvar: Vi må både møte helsekonsekvensene av klimaendringer og vi må redusere vårt eget klima- og miljøavtrykk.

Dette var også utgangspunktet da Norge sluttet seg til COP26 Health Programme i 2021, noe som ga opphav til Helsedirektoratets Veikart. Siden den gang er helse løftet tydeligere inn i det internasjonale klimaarbeidet. Ved årets COP31 inngår helsesystemer for første gang som et dedikert tiltaksområde.

Fra erklæringer til handling

Norge har etablert et godt fundament gjennom målrettet arbeid i helseforetak, kommuner, universiteter, profesjonsmiljøer og helseforvaltningen. Samtidig gjenstår mye arbeid dersom hensyn til klima og bærekraft skal bli integrert i ordinær styring og tjenesteutvikling.

For helsetjenesten handler det nå om gjennomføring. Vi må både redusere utslipp og ressursbruk, og vi må bygge tjenester som tåler et villere klima. Alle aktører i helse- og omsorgstjenesten bør derfor spørre seg: Hva kan vi gjøre innenfor vårt ansvarsområde for å bidra til omstillingen?

COP31 kan bli toppmøtet som bidrar til å øke tempoet i omstillingen av helsetjenestene. Det arbeidet må vi uansett fortsette her hjemme, gjennom bruk av Veikartet og økt nordisk samarbeid. Helsedirektoratet vil bidra med kunnskapsutvikling, med å legge til rette for utveksling av erfaringer og ved å fremme bruk av løsninger som ivaretar både klima og helse.

Powered by Labrador CMS