Norsk indeks for medisinsk nødhjelp må inn i moderne tid
Norsk indeks for medisinsk nødhjelp er verktøyet medisinsk nødmeldetjeneste bruker for å finne ut hvor mye det haster når du ringer 113 eller 116117. Vi kan ikke lenger oppdatere dette med ujevne mellomrom.
Prehospitale tjenester møter pasientene i deres hjem fra den aller første bekymrede telefonsamtalen, via vurdering av ambulanse og legevakt til valget av rett behandling og destinasjon.
Vi treffes først av de utfordringene hele helsetjenesten står overfor. Flere eldre bor hjemme med økt skrøpelighet. Bedre medisinsk behandling gjør at flere sykdommer blir kroniske. Og snart vil det bli større mangel på kvalifisert helsepersonell. Samhandling og reorganisering er ikke nok, vi må også prioritere bedre.
Helsereformutvalgets mandat foreskriver bedre samordning mellom siloene i norsk helsevesen slik at pasientene kan oppleve en sammenhengende helsetjeneste. En helsetjeneste hvor informasjonen følger pasientforløpene, dobbeltarbeid unngås og hjelpen kan gis på rett sted til rett tid. I sin rapport peker utvalget på akuttkjeden som en mulighet for nærhelsetjenester for å oppnå bedre pasientflyt.
Oppdragene øker mer enn befolkningsutviklingen forklarer, og akuttberedskapen brukes på oppdrag som kunne vært løst annerledes.
Prehospitale tjenester som inkluderer medisinsk nødtelefon (113), legevaktssentralene, ambulansetjenestene og legevaktene, prøver så godt vi kan å skape sammenhengende helsetjenester. Prioritering er ikke et fremmedord i akuttmedisin. Vi undersøker pasientene med en prioritert drill fordi vi vet noe om hva som må oppdages og håndteres først i en akutt situasjon. Vi rykker ut med blålys og sirener når det står om minutter, og vi sender flere ressurser der vi gjenkjenner behov for spesiell kompetanse eller omfattende behandling på stedet. Det viktigste stedet for prioriteringer er i den første telefonsamtalen til medisinsk nødmeldetjeneste enten henvendelsen kommer til 113 der innringer tenker det står om liv og det er behov for ambulanse, eller til 116117 der innringer trenger råd og kanskje en legevurdering i løpet av dagen.
I Norge finnes det 16 sentraler for 113 (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, AMK) og 94 legevaktssentraler. Sykepleiere eller Paramedisinere besvarer mer enn 3,2 millioner henvendelser til legevaktsentraler og nesten 800 000 til AMK hvert år. Selv med faglig bakgrunn og erfaring er dette ingen enkel jobb. Forsinkelser og miskommunikasjon gir ikke bare dårlige opplevelser for innringer, men for noen pasientgrupper er forutsetningene for et godt resultat svært tidsavhengig. Disse tilstandene må vi kjenne igjen raskt. Samtidig, er det bare litt over 500 ambulanser og ca 180 legevaktsleger på vakt i hele vårt langstrakte land til enhver tid. Dersom vi sendte ut ambulanse med blålys til alle som ringte, ville det ta kort tid før det ikke var en eneste ambulanse å avse til den neste som ringte inn. Vi må derfor prioritere både for å bevare beredskap for den neste innringeren, og vi må prioritere fordi denne beredskapen er en kostbar og begrenset ressurs – vi må bruke ressursene der vi og pasientene får mest nytte.
Norsk indeks må inn i moderne tid
Helsereformutvalget foreslår at også pasientene i den akuttmedisinske kjede skal få mer helsehjelp der de er. Utvalget beskriver selv et prioriteringsproblem uten å kalle det nettopp det: Oppdragene øker mer enn befolkningsutviklingen forklarer, og akuttberedskapen brukes på oppdrag som kunne vært løst annerledes. Nødmeldetjenesten vil bli enda viktigere i tiden fremover, og verktøyene for telefonprioritering må oppdateres for å møte krav, behov og muligheter.
Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (norsk indeks) og tillegget med råd og vurderinger for legevakter (Legevaktsindeks) er mer enn 30 år gammelt. Den gang var det en bok med oppslag som operatørene brukte for å huske å stille de viktige spørsmålene og prioritere ambulanseressursene. Nå er boken blitt elektronisk, og den har selvfølgelig blitt revidert flere ganger siden. I 2014 overtok Helsedirektoratet ansvaret for norsk indeks og nødvendige oppdateringer. Nasjonalt senter for prehospital akuttmedisin (NAKOS) ledet arbeidet med den siste revisjonen som ble tatt i bruk i 2024.
Helsedirektoratet har fått et oppdrag om å avklare kunnskapsgrunnlaget for medisinsk nødmeldetjeneste. Dette oppdraget må suppleres med et oppdrag om å oppdatere norsk indeks til å ha et passende elektronisk format som snakker med andre IT-systemer i akuttkjeden, et oppdrag som forenkler og støtter kommunikasjonen og beslutningene i sentralene, og som gjør kunnskapsbasert videreutvikling mulig. Kanskje det er frekt å be om et slikt oppdrag til vårt eget nasjonale senter for prehospital akuttmedisin (NAKOS), men vi mener at vi er de rette til å lede dette arbeidet. Tiden for omfattende revisjoner med ujevne mellomrom må være forbi. Vi trenger en plan for løpende forvaltning, og data fra de prehospitale pasientforløpene må sammenstilles slik at vi kan evaluere endringer med tanke på både pasientsikkerhet og ressursbruk.