Helse Øst med internasjonale anbud
Helse Øst halverer utgiftene til engangshansker ved å utlyse anbud internasjonalt. Konkurransen har fått de norske produsentene til å senke prisene kraftig. Målet er å spare 400 millioner kroner årlig i totalt innkjøp.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Ledelsen for Sykehuset Østfold har tatt initiativet til en internasjonal anbudsrunde for hele Helse Øst. I første omgang har sykehuset hatt anbudsrunde for engangshansker og engangsbekledning.
- Bare for disse to varene ser det ut til at Helse Øst vil få en årlig besparelse på mellom ti og femten millioner kroner ved å ha en internasjonal anbudsrunde fremfor en nasjonal. Dette er en halvering av dagens utgifter, forteller viseadministrerende direktør Steinar Marthinsen i Helse Øst RHF.
Målet er å spare 400 millioner kroner årlig på innkjøp totalt i Helse Øst, i dag bruker helseforetaket fire milliarder kroner på innkjøp.
Hypotese
Direktør Ulf Ljungblad i Sykehuset Østfold visste på forhånd at det var store forskjeller på prisnivået ute og hjemme. - Mange store foretak holder til i London. Men for dem er Norge et lite marked. Derfor var det viktig at vi selv gikk ut med anbudspapirer på engelsk. Det viste seg at de norske leverandørene senket prisene da anbudet ble internasjonalt - fordi de vet at de utenlandske produktene er billigere, sier Ljungblad. Ifølge logistikksjef John Harald Skjulhaug ved Sykehuset Østfold kan det allikevel vise seg at man til syvende og sist ender opp med en norsk leverandør. Overrasket
Marthinsen ble positivt overrasket over det gode resultatet. - Hypotesen vår var at det lå store besparelser i dette. Vi har trange rammer og vil heller bruke pengene på pasientene. Vi ble positivt overrasket over at besparelsene kom opp på dette nivået, sier Marthinsen. - Er kvaliteten på de billigste anbudene god nok? - Vi har faggrupper som kvalitetssikrer produktene. Det er viktig at kvaliteten er høy nok. Men det kan hende at vi av og til har kjøpt varer med høyere kvalitet enn nødvendig; kvaliteten må tilpasses behovet, sier direktøren. Vil spare 400 millioner
Nå skal Sykehuset Østfold gå videre med anbudsrunder på andre produkter som kjøpes inn i stort volum og med lav spesialiseringsgrad. I løpet av neste år satser Helse Øst på å ha redusert innkjøpsbudsjettet med ti prosent. Dette tilsvarer 400 millioner kroner i året. - Det neste på listen er sprøyter og kanyler. Hypotesen er at det er et titalls millioner å spare. Runden vi har hatt på engangshansker, gir en god indikasjon, sier Marthinsen. Mye å spare på landsbasis
En del anbudsrunder foretas av det enkelte helseforetak. Andre går gjennom HINAS, som er de regionale helseforetakenes felles innkjøpsordning, med hovedkontor i Vadsø. - Det kan åpenbart være aktuelt også for den felles innkjøpsordningen å gjennomføre internasjonale anbud, og jeg vil tro det kan være like mye å spare i de andre regionale helseforetakene som i Helse Øst. Alle foretakene jobber med å redusere utgiftene. Det er derfor god grunn til å samarbeide på tvers på disse områdene, sier Marthinsen.
- Konkurranse hjelper på prisen Da anbudspapirene gikk ut på det internasjonale markedet, senket de norske leverandørene prisene. - De ser at utenlandske firmaer kan snappe tilbudet, sier logistikksjef John Harald Skjulhaug ved Sykehuset Østfold. Alle anbud blir kunngjort i en database for EØS-området. Dette er lovpålagt. I denne basen kan både utenlandske og innenlandske aktører hente dem. Men i anbudsutlysningen for engangshansker og engangsklær har Sykehuset Østfold oversatt alle anbudspapirer til engelsk, og har dermed fått tilbud fra flere internasjonale leverandører. - Vanligvis blir det for krevende for utenlandske leverandører selv å oversette slike papirer når det gjelder et lite marked som Norge. Det dreier seg om rundt 40 sider til sammen, forklarer Skjulhaug. Tredjepart?
I tillegg har foretaket åpnet for at leverandørene ikke trenger et distribusjonsnett i Norge. - Dermed åpner vi for å motta containere rett fra fabrikken istedenfor å kreve at leverandørene må levere esker i passe størrelser direkte til våre lager, sier han. - Det beste er selvsagt om leverandøren selv distribuerer engangshansker. Men vi åpner nå for at distribusjonsapparat og lager kan kjøpes av en tredjepart, dersom dette blir billigere for oss, sier Skjulhaug. Ned med prisene!
Han mener dette har gitt et klart signal til markedet om at prisene bør settes ned for å få oppdraget. - Vi ser at de norske aktørene har satt ned prisene, i snitt er det omtrent 50 prosent reduksjon av prisen. Og det er fint, for vi vil jo gjerne ha norske leverandører som selv distribuerer varene.
Vil følge eksemplet Helse Vest vurderer å følge Helse Østs eksempel med å få flere internasjonale aktører inn i anbudsrundene. - Vi vil etter hvert sørge for å få internasjonale aktører med i anbudsrundene på ulike produkter. Dette skal vi gjøre ved å oversette anbudspapirene til engelsk, sier Lars Johan Frøyland, logistikk- og innkjøpssjef i Helse Vest. Han forteller at foretaket allerede har gjort dette i noen tilfeller, når det gjelder IT-produkter. - Jeg mener at vi har spart penger på å få med internasjonale aktører. Da blir det større konkurranse, sier Frøyland. Han mener det for noen produkter kan være viktig å ha norske aktører, på grunn av behov for oppfølging og service. - Vi tenker generelt mye på å begrense utgiftene våre til innkjøp. Vi har en innkjøpsstrategi med klare mål, sier Frøyland. Helse Vest bruker rundt tre milliarder kroner på innkjøp hvert år. Opphav:
Direktør Ulf Ljungblad i Sykehuset Østfold visste på forhånd at det var store forskjeller på prisnivået ute og hjemme. - Mange store foretak holder til i London. Men for dem er Norge et lite marked. Derfor var det viktig at vi selv gikk ut med anbudspapirer på engelsk. Det viste seg at de norske leverandørene senket prisene da anbudet ble internasjonalt - fordi de vet at de utenlandske produktene er billigere, sier Ljungblad. Ifølge logistikksjef John Harald Skjulhaug ved Sykehuset Østfold kan det allikevel vise seg at man til syvende og sist ender opp med en norsk leverandør. Overrasket
Marthinsen ble positivt overrasket over det gode resultatet. - Hypotesen vår var at det lå store besparelser i dette. Vi har trange rammer og vil heller bruke pengene på pasientene. Vi ble positivt overrasket over at besparelsene kom opp på dette nivået, sier Marthinsen. - Er kvaliteten på de billigste anbudene god nok? - Vi har faggrupper som kvalitetssikrer produktene. Det er viktig at kvaliteten er høy nok. Men det kan hende at vi av og til har kjøpt varer med høyere kvalitet enn nødvendig; kvaliteten må tilpasses behovet, sier direktøren. Vil spare 400 millioner
Nå skal Sykehuset Østfold gå videre med anbudsrunder på andre produkter som kjøpes inn i stort volum og med lav spesialiseringsgrad. I løpet av neste år satser Helse Øst på å ha redusert innkjøpsbudsjettet med ti prosent. Dette tilsvarer 400 millioner kroner i året. - Det neste på listen er sprøyter og kanyler. Hypotesen er at det er et titalls millioner å spare. Runden vi har hatt på engangshansker, gir en god indikasjon, sier Marthinsen. Mye å spare på landsbasis
En del anbudsrunder foretas av det enkelte helseforetak. Andre går gjennom HINAS, som er de regionale helseforetakenes felles innkjøpsordning, med hovedkontor i Vadsø. - Det kan åpenbart være aktuelt også for den felles innkjøpsordningen å gjennomføre internasjonale anbud, og jeg vil tro det kan være like mye å spare i de andre regionale helseforetakene som i Helse Øst. Alle foretakene jobber med å redusere utgiftene. Det er derfor god grunn til å samarbeide på tvers på disse områdene, sier Marthinsen.
- Konkurranse hjelper på prisen Da anbudspapirene gikk ut på det internasjonale markedet, senket de norske leverandørene prisene. - De ser at utenlandske firmaer kan snappe tilbudet, sier logistikksjef John Harald Skjulhaug ved Sykehuset Østfold. Alle anbud blir kunngjort i en database for EØS-området. Dette er lovpålagt. I denne basen kan både utenlandske og innenlandske aktører hente dem. Men i anbudsutlysningen for engangshansker og engangsklær har Sykehuset Østfold oversatt alle anbudspapirer til engelsk, og har dermed fått tilbud fra flere internasjonale leverandører. - Vanligvis blir det for krevende for utenlandske leverandører selv å oversette slike papirer når det gjelder et lite marked som Norge. Det dreier seg om rundt 40 sider til sammen, forklarer Skjulhaug. Tredjepart?
I tillegg har foretaket åpnet for at leverandørene ikke trenger et distribusjonsnett i Norge. - Dermed åpner vi for å motta containere rett fra fabrikken istedenfor å kreve at leverandørene må levere esker i passe størrelser direkte til våre lager, sier han. - Det beste er selvsagt om leverandøren selv distribuerer engangshansker. Men vi åpner nå for at distribusjonsapparat og lager kan kjøpes av en tredjepart, dersom dette blir billigere for oss, sier Skjulhaug. Ned med prisene!
Han mener dette har gitt et klart signal til markedet om at prisene bør settes ned for å få oppdraget. - Vi ser at de norske aktørene har satt ned prisene, i snitt er det omtrent 50 prosent reduksjon av prisen. Og det er fint, for vi vil jo gjerne ha norske leverandører som selv distribuerer varene.
Vil følge eksemplet Helse Vest vurderer å følge Helse Østs eksempel med å få flere internasjonale aktører inn i anbudsrundene. - Vi vil etter hvert sørge for å få internasjonale aktører med i anbudsrundene på ulike produkter. Dette skal vi gjøre ved å oversette anbudspapirene til engelsk, sier Lars Johan Frøyland, logistikk- og innkjøpssjef i Helse Vest. Han forteller at foretaket allerede har gjort dette i noen tilfeller, når det gjelder IT-produkter. - Jeg mener at vi har spart penger på å få med internasjonale aktører. Da blir det større konkurranse, sier Frøyland. Han mener det for noen produkter kan være viktig å ha norske aktører, på grunn av behov for oppfølging og service. - Vi tenker generelt mye på å begrense utgiftene våre til innkjøp. Vi har en innkjøpsstrategi med klare mål, sier Frøyland. Helse Vest bruker rundt tre milliarder kroner på innkjøp hvert år. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Dagens Medisin 21/04
Mari Rian Hanger
