Styremøte i Helse Nord: - Svært krevende situasjon

Bestillingen fra Helse- og omsorgsdepartementet overlevert før jul, var saken som ikke overraskende tok lengst tid og ble debattert grundigst også på torsdagens styremøtet i Helse Nord. Departementet har bedt styret vurdere funksjons- og oppgavedelingen i regionen. Noe som i forrige styremøte førte til en heftig debatt.

Bakteppet for endringsbestillingen er mangel på fagfolk i landsdelen, en stadig økende spesialisering med strengere krav til helsetjenestene, den negative befolkningsutviklingen i Nord-Norge og strammere økonomiske rammer.

- Bakgrunnen kjenner dere godt. Situasjonsbeskrivelsen fra forrige styremøte, og sakene vi har behandlet tidligere i dag, viser at det er en svært krevende situasjon. Vi er nødt til å se på oppgave- og funksjonsdeling for å sikre bærekraft, startet konstituert administrerende direktør Marit Lind.

I forrige styremøte ble retningen for arbeidet peilet ut, denne gangen var det en litt mer finmasket plan for veien videre som skulle vedtas- både for fremdrift og kommunikasjon.

Lind understreket at det som blir presentert er en utredning.

- Arbeidet vi er i gang med uroer mange, og noen leser ut av forrige styresak, og sikkert også denne, konkrete løsninger som ikke er skissert, men som kan føre til ting som bekymrer, sa Lind.

Hun understreket også betydningen av å få kommunisert hvorfor arbeidet må gjøres.

- Vi står i en svært krevende situasjon og med mindre vi foretar oss noe, blir det vanskelig å sikre bærekraft fremover.

Vil se nærmere på organisering av flere funksjoner

Den konstituerte direktøren presenterte et forslag til vedtak som bestod av to hovedpunkter, der det første understreket nødvendigheten av en utvikling av helsetjenesten som sikrer befolkningen likeverdig tilgang til gode helsetjenester, inkludert forsvarlig akuttberedskap i Helse Nord.

Lind kommenterte at dette kunne virke som en selvfølgelighet, men at det likevel var viktig for styret å understreke.

Punkt to i vedtaket skisserte videre et forslag til utredning av følgende områder for å sikre bærekraft:

1. Akuttfunksjoner - utrede organisering av akuttfunksjoner og organisering av fødeenheter. I tillegg utrede behovet for styrking av sykehusfunksjoner under psykisk helsevern.

2. Kapasitet og drift av elektive funksjoner:

• Psykisk helsevern - allmennpsykiatri. Utrede organiseringen av distriktspsykiatriske senter (DPS), utrede funksjoner og tjenestetilbud i DPS, inkludert variasjon i forbruk og utrede styrkning av polikliniske tjenestetilbud.
• Planlagt kirurgi - utrede etablering av elektive enheter eller sykehus i Helse Nord og utrede ytterligere deling av elektive funksjoner.
• Rehabiliterings- og habiliteringstjenester - utrede endring av tjenestetilbud til egne sykehus med mer spesialisert rehabilitering.
• Private tjenester og avtalespesialister - utrede oppbygging av egen kapasitet for å kunne redusere kjøp av helsetjenester fra private

3. Diagnostiske funksjoner:

• Radiologi - utrede ytterligere vaktsamarbeid i radiologi, utrede samorganisering av bildediagnostiske tjenestetilbud og utrede standardisering av medisinsk teknisk utstyr og undersøkelsesprotokoller I.
• Laboratoriemedisin - utrede vaktsamarbeid i laboratoriemedisin, utrede standardisering av medisinsk teknisk utstyr og utrede økning i egen analysekapasitet.

4. Samordning av primær- og spesialisthelsetjenesten

I forslaget til vedtak presiseres det også at den videre utredningen skal inkludere en risiko og sårbarhetsanalyse, og at kommune skal involveres i arbeidet videre.

Ikke mulig å opprettholde dagens tilbud

Lind gjentok til styret at det ikke er mulig å opprettholde dagens struktur i årene som kommer.

- Vi vil måtte sentralisere noe der det er nødvendig, hovedsakelig på grunn av mangel på fagfolk, men vi må få til en balanse mellom å desentralisere der vi kan desentralisere, og at vi samtidig må samle noen tjenester der det er nødvendig for å kunne sikre befolkningen likeverdige og gode helsetjenester, sa hun og pekte på blant annet en stadig økt spesialisering av flere fagområder som krever å tenke annerledes om tilgjengelige ressurser.

I gjennomgangen av de enkelte utredningsområdene, pekte Lind på flere utfordringer -som eksempelvis avstandene i landsdelen samtidig som flere av regionens nåværende 11 akuttsykehus strever med å klare å bemanne sine tjenester allerede i dag - og som mest sannsynlig vil være umulig å bemanne i fremtiden. I likhet med tilbudet innen fødselsomsorgen har flere av akutt-tjenestene et forholdsvis lavt pasientvolum sammenlignet med andre sykehus i Norge.

Innen fødselsomsorgen har regionen 14 fødeenheter.

- Der vi har fødeavdelinger må vi også ha beredskap og tilstedeværende personell som gynekolog, jordmor, anestesi- og, operasjonspersonell. Det er ganske store ressurser for å håndtere - noen steder- veldig lave fødselstall. Det er stor grad av innleie, og vi ser også at på grunn av alders-sammensetningen på jordmødrene er dette en situasjon som vil forverre seg. Sjansen for ny rekruttering er ikke like stor som avgangen vi vil få, sa Lind.

Hun beskrev også situasjonen innen psykisk helsevern som hardt pressa blant annet på grunn av økt pågang av personer dømt til psykisk helsevern, noe som igjen presser andre pasienter med behov for akutt helsevern ut til andre tjenestesteder som ikke er beregnet for å håndtere denne pasientgruppen.

- For å ivareta også de ansatte mener vi dette er et område som bør utredes, sa Lind.

Under punktet planlagte funksjoner trakk Lind frem utfordringene helseforetakene allerede har slitt med en god stund, som å ivareta god pasientbehandling og problemer med å innfri kravene til ventetid, pakkeforløp og et økende antall fristbrudd. Organiseringen av DPS-ene er noe som skal under lupen i det videre arbeidet, det samme skal muligheten for å etablere egne enheter innen sykehusene for kun planlagt kirurgi, og slik få til en mer strømlinjeformet behandling. Lind ønsker også at man utreder muligheten for å kunne bygge opp egne tjenester, der man i dag bruker store beløp til å kjøpe inn hos private leverandører.

Samarbeidet med kommunene må sikres

I tillegg til en egen kommunikasjonsplan om det videre arbeidet, ble det også understreket i både forslag til vedtak og av konstituert direktør at innspill, involvering og samarbeid med kommunene.

Lind informerte om at man allerede har hatt møter med kommunene og bedt om innspill til blant annet områder som bør løftes frem, eller nye områder, og at dette vil bli hensyntatt og planen eventuelt justert etter dette.

- Tanken er at vi skal avvente svarene fra kommunene, etter at dere har vedtatt planen, og så at dere skal få det tilbake seinere, sa Lind og oppsummerte.

- Det er et omfattende arbeid som vil ta tid. Våre eiere har bedt om en helhetlig plan, ikke enkeltvedtak, og vi tenker at vi kan komme med et forslag til plan som kan sendes ut på høring, sa Lind og forespeilet en høringsplan til høsten, og en justert plan engang etter nyttår.

Ingen konklusjon per nå

Da styreleder Renate Larsen tok ordet understreket også hun at det er en utredning som er i gang - ikke forslag til tiltak.

- Ingenting er konkludert per nå, i det hele tatt, sa hun og understreket at det samtidig er styrets arbeid å sørge for god kommunikasjon som forhindrer usikkerhet.

- Vi ser at noen kommuner også reagerer på at vi behandler en styresak før innspill fra kommunene kommer, men dette er bare en ramme for arbeidet der vi peker på områder, sa hun og understreket i likhet med Lind at arbeidet er nødvendig for å sikre gode tjenester også i fremtiden.

- Vi skal ha gode akuttfunksjoner og likeverdige tjenester. Det tror jeg bare vi må gjenta, for det skaper usikkerhet. Tilbudene skal både styrkes og bevares på enkelte områder, sa hun og foreslå å legge til et eget punkt i vedtaket om at Helse Nord skal ha et sterkt og velfungerende universitetssykehus.

- Vi er en helseregion, fordi vi har et sterkt regionsykehus, og det må vi ivareta.

- Ikke samarbeidspartnere, men partnere

Da styremedlemmene tok ordet takket alle for et godt arbeid med styresaken, representanter for de tillitsvalgte takket for god involvering, samtidig som flere løftet frem forslag til forbedringer og egne presiseringer i vedtaket.

Blant annet etterlyste Anne Husebekk en plan for hvordan man kan forbedre utdanning av helsepersonell i regionen:

- Hvordan kan vi legge til rette for å utdanne helsepersonell i systemet? Både sykepleiere, leger og lis? Hvordan kan vi ivareta det i dette arbeidet?

Hun understreket også betydningen av å beholde de interregionale funksjonene man hadde jobbet i åresvis for å få til UNN.

Svenn Are Jenssen etterlyste blant annet samfunnsøkonomiske analyser som inkluderte ringvirkninger for hele samfunnet som følge av en eventuell endring i helsetilbudene.

- Lurt hvis vi får en pekepinn på hva dette betyr for hele samfunnet. Jeg ser for meg at det vil dukke opp behov, sa han og viste til erfaring med prosessen ved Helgeland sykehus.

Han presiserte også at for ham var kommunene ikke samarbeidspartnere, men partnere.

- De er kjempeviktige partnere som tar vare på en ganske stor andel av helsetjenestene våre. Har vi tilstrekkelig status på helsetjenestene, og sårbarheten rundt i kommunene våre. Altså, hva vil ei endring på Gravdal gjøre med tanke på primærhelsetjenestene der? Vi må se på hva det gjør med lokalsamfunnene, sa han.

Han mente også at pågående prosesser i helseforetaket som foregår per nå, og som innebærer strukturelle endringer og nedleggelser bør settes en strek for mens man jobbet med denne prosessen og etterlyste en kostnadsramme.

Lind svarte til dette at det allerede var beskrevet at det skulle lages en risiko og sårbarhetsanalyse, men at man ikke hadde full oversikt over alle de 80 kommunenes helsetjenester per nå.

- Men vi veit at de sliter med mye av de samme utfordringene, sa hun.

Det største utredningsarbeidet noen gang

Inger Lise Strøm ønsket seg en tydeligere innramming av arbeidet videre.

- Dette er det største utredningsarbeidet vi noen gang har gjort i Helse Nord og her blir det mange grupper som skal gjøre utredningsarbeidet parallelt. Jeg kunne tenkt meg at vi hadde rammet det her tydeligere som et prosjekt, med hvilke milepæler vi skal oppnå og når, slik at vi har litt forutsigbarhet.

I likhet med Jenssen lurte også hun på hvordan denne prosessen virker inn på andre pågående prosesser, og om de eventuelt burde stanses i påvente av konklusjonen på dette.

- Jeg tror det er mange som lurer på dette nå, hvordan henger disse prosessene sammen, sa hun.

Lind svarte til dette at man i første omgang nå har staket ut en kurs, og at man vil komme tilbake til styret med neste steg når det er klart.

- Vi har tenkt at vi skal jobbe steg for steg. Å nå kunne levere en milepæl og til hvilket tidspunkt, er litt vanskelig per nå. Så langt har vi utarbeidet en litt grovmasket plan, så må vi med utgangspunkt i den komme tilbake med en mer detaljert plan. Det er litt høna og egget, hvor detaljert skal vi gå til verks nå? Vi må se på alle områdene vi har skissert, det handler om en helhet.

Lind mente videre at arbeid gjennom prosjekt ikke var veien å gå i denne sammenheng.

- Vi har tenkt at dette arbeidet skal være hovedoppdraget Helse Nord skal jobbe med fremover -i linja, og så vil det bli mindre prosjektgrupper som skal jobbe med mindre områder. Men med de utfordringene vi står i vil det være en fordel at vi ikke bruker for mange år på arbeidet. Er det sånn at vi skal se på alt? Ja, vi skal se på alt, sa hun.

Hun pekte også på at en stans i pågående omstillingsarbeid vil begrense helseforetakenes muligheter til måloppnåelse for eksempel med tanke på økonomi, og at arbeidet i denne prosessen uansett vil ta tid før det kan effektueres.

Henrik Olsen ga skryt for arbeidet så langt:

- Saken er godt fundert og vi nærmer oss kjernen, og vi ser også hvor tøff prosess og omfattende arbeid vi har begitt oss ut på. For styret er det viktig at vi får et tilstrekkelig kunnskaps- og beslutningsgrunnlag, sa han.

I likhet med Anne Husebekk var også Kari Marie Baadstrand Sandnes opptatt av å ivareta utdanne og videre beholde helsepersonell, og spurte hva som faktisk ble gjort i dag for å forhindre at de for eksempel gikk over til det private. Hun ønsket seg også en situasjonsbeskrivelse fra lokalsykehusene samt en kostnadsramme av arbeidet.

La til tilleggs-punkt om mandat

Inger Lise Strøm undret avslutningsvis på om det var slik at styret kunne forvente å få saken tilbake allerede på neste møte, i april?

- Klarer vi det til april, så kommer vi tilbake med en sak i april. Vi har hele veien sagt at vi skal ha et høyt trykk på å levere så fort vi klarer, svarte Lind.

Styreleder Larsen oppsummerte innspillene fra styret, som konkretiserte seg i en utvidelse av punkt tre:

"Styret presiserer at den videre utredningen skal baseres på foreslått prosess som inkluderer risiko- og sårbarhetsanalyser, herunder beskrivelse av helhetlige pasientforløp og hvordan utdanningsløpene i sykehusene sikres."

Samt noen tilleggspunkt til de opprinnelige fra Lind:

• "Styret ber administrerende direktør komme tilbake til styret med mandat for det videre utredningsarbeidet."
• "Styret understreker at Helse Nord skal ha et sterkt region- og universitetssykehus, som ivaretar kvaliteten i utdanning, forskning og høyspesialisert pasientbehandling."