Psykoterapispesialiteten – en kjernekompetanse i psykisk helsevern

Debatten om behandlingskompetanse og spesialistutdanning i psykoterapi har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Norsk psykologforenings fagutvalg for psykoterapispesialiteten ønsker å klargjøre hvilken kompetanse denne spesialiteten faktisk gir og hvorfor den er avgjørende for kvaliteten i psykisk helsevern.

Hva innebærer psykoterapispesialiteten?

Spesialistutdanningen i psykoterapi er den videreutdanningen som gir psykologer grundigst opplæring innen den behandlingsformen som benyttes mest i psykisk helsevern, nemlig samtaleterapi. I tillegg til teoretisk fordypning omfatter spesialiseringen bred praksis, seminarer, veiledning, egenerfaring samt skriftlig arbeid, og tar minimum fem år å fullføre (jf Målbeskrivelse for psykoterapi | Psykologforeningen). Utdanningen bygger på solid teoretisk og empirisk kunnskap om utviklingspsykologi, psykopatologi og endringsteori, og gir psykologer et metodisk og klinisk fundament for å hjelpe mennesker med et bredt spekter av psykiske lidelser og belastninger, inkludert komplekse og alvorlige tilstander. Både de kommersielle og ideelle utdanningsinstituttene som er godkjent innenfor spesialistutdanningen, er underlagt tydelige faglige krav fastsatt av psykologforeningen. Alle må dokumentere kvalitet i undervisning, veiledning og praksis, og er forankret i prinsippene for evidensbasert psykologisk praksis. Psykologene trenes under utdanningen i å integrere forskningskunnskap og klinisk ekspertise, og å tilpasse seg pasientens egenskaper, kultur og ønskemål. Gjennom variert praksis, kontinuerlig veiledning og egenerfaring utvikles psykologens evne til å reflektere kritisk over egen praksis, tilpasse intervensjoner til kontekst og pasient, anvende ulike teknikker og anvende behandlingsmetode på ulike måter. Det er stilt krav til evidens for metodene som det gis utdanning i, samtidig som den spesifikke metoden inngår som ett av flere elementer i et større strukturert kompetanseløp godkjent av Norsk psykologforening. Dette gjelder også for den nylig debatterte spesialiseringen i Emosjonsfokusert terapi.

Psykoterapispesialiseringen gjør at psykologen utvikler både faglig bredde og dybde. Den gir bred klinisk erfaring der en møter pasienter både i polikliniske og døgnbaserte tjenester, samt får fordypning og trening i psykoterapeutisk behandling. Utdanningen styrker psykologens evne til å forstå og arbeide med komplekse kliniske problemstillinger. Psykologen utvikler videre sin evne til å stå i emosjonelt press, både i møte med pasienter, i kortere og lengre behadnlingsforløp, i kollegasamarbeid og ved høyt arbeidspress i arbeidssituasjonen. Spesialiseringen fremmer analytisk og refleksiv tenkning, og gir økt kompetanse og trygghet i planlegging, gjennomføring og evaluering av psykoterapeutisk behandling.

Nødvendig kompetanse i psykisk helsevern

Kompetansen psykoterapispesispesialiteten gir har direkte betydning for kvaliteten på tjenestene i offentlig psykisk helsevern. Spesialiseringen dekker et reelt behov for spesialisert videreutdanning. Kompetansen er relevant og nyttig i møte med pasienter og pårørende i enkelttimer og kortvarige forløp såvel som i lengre psykoterapeutiske forløp. Psykoterapispesialister bidrar til å sikre faglig forsvarlighet, kontinuitet og differensiert behandling med høy kvalitet, i et helsevesen som møter svært sammensatte behov. Spesialistene har en nøkkelrolle i utredning, behandlingsplanlegging, oppfølging og behandling, og er sentrale ressurser i veiledning, fagutvikling, tverrfaglig samarbeid og systemarbeid. Spesialiteten styrker tjenestenes evne til å tilby kunnskapsbasert, målrettet og effektiv behandling, og bidrar til å opprettholde høy faglig standard i et felt som stiller store krav til klinisk presisjon og kompleksitetsforståelse. For å sikre kvalitet, pasientsikkerhet og faglig utvikling i psykisk helsevern, er det behov for spesialister med god evne til å møte pasienter med komplekse og sammensatte problemstillinger. Det er nettopp dette spesialistutdanningen i psykoterapi sikrer.

Psykisk helsevern for voksne har derfor behov for spesialister i psykoterapi i tillegg til spesialister i voksenpsykologi. At psykologer kan utdannes til spesialist i psykoterapi via utdanningsinstitutter som fokuserer på ulike evidensbaserte metoder bidrar til å ivareta mangfoldet i befolkningens behov.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Signert

Fagutvalg for spesialiteten i psykoterapi, Norsk psykologforening

Ingunn Aanderaa Opsahl (leder)

Jan Hageselle (nestleder)

Vidar Blokhus Ekroll

Andreas Ekberg

Inger Wangen

Kjersti Nilsen Fredheim