Rabaldermøte i Helse Nord: Dette mener styrets medlemmer
Konstituert administrerende direktør har fått i oppdrag å se på struktur og oppgavefordeling i Helse Nord. Styrets medlemmer er delte i sine meninger om hvordan dette oppdraget skal utføres, kom det frem før lunsj i styremøtet torsdag.
– Dette er et historisk arbeid. Ingen har gjort akkurat dette før, sett hele regionen under ett. Det ligger et stort ansvar på styret nå, og det merker jeg på stemningen i styret.
Hun viste så til oppdraget helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) ga til Helse Nord før jul. Hun ga foretaket pålegg om å få økonomien under kontroll, og om å vurdere funksjons- og oppgavefordelingen mellom foretakene.
– Det er tydelig at det ikke et alternativ å ikke gjøre noe, sa Larsen.
Styremedlem Sven Arne Jensen er imidlertid kritisk til hvordan Lind har lagt fram oppdraget i sitt forslag til styrevedtak.
– Vi har ikke gått med underskudd, men vi har ikke nådd budsjettene. Dette er alvorlig og vi må gjøre tiltak for å bringe balanse i regnskapene våre igjen. Det er viktig å påpeke at det er igangsatt betydelig arbeid internt i Helse Nord og i helseforetakene, med store omstillingsprosjekter og et innsiktsteam som støtter opp.
– Det er iherdig innsats på alle nivå for å løse dette på kort sikt. Det vi snakker om i dag er langsiktige grep, sa han i styremøtet torsdag.
Må vurdere alle deler
Jensen mener at de må være villige til å vurdere alle deler av virksomheten.
– For min del tenker jeg funksjonsendringer og struktur er akseptable ting å se på. Jeg er enig i områdene som er pekt på i saksframlegget, men det er uoversiktlig hva vi ender opp med å vedta om vi går for disse punktene. Jeg ser på dokumentet som et første steg på veien, men jeg har behov for presiseringer av punktene før jeg kan gå for dem.
– Det legges til grunn at hvis vi sentraliserer og slår sammen til større enheter, vil vi løse rekrutteringsproblemet. Jeg tror det er overdrevet. En så stor virksomhet som Helse Nord, vil alltid ha vakanser. Det er betydelig i Helse Nord, og jeg er i tvil om sammenhengen mellom problemene og løsningene på rekrutteringsproblemet.
Han stiller også spørsmål om hvorfor administrasjonen går lenger enn bestillingen fra HOD, i sitt forslag til vedtak fra styret i Helse nord.
– I utviklingsplanen peker vi på dette, men sier ikke at vi skal totalt sentralisere systemet. HOD ber oss ikke om det, men sier at vi skal vurdere det. Jeg ser for meg et prosjekt hvor vi ser på forslag til områder som kan brukes til funksjonsendring. Dette prosjektet som foreslås nå, er altomfattende og gir vide fullmakter til administrasjonen for å sette i gang prosesser.
Han har dermed følgende spørsmål til Lind:
– Hva er hovedgrunnen til at man allerede nå spisser dette i forhold til HODs oppdrag? Hva ligger i det? Er det premisser eller kriterier for arbeidet vi skal i gang med? Gi oss tilbakemelding på det.
Deler bekymringen
Også styremedlem Kari Jørgensen er kritisk til fremlegget fra direktøren.
– Jeg deler Svenn Arnes bekymring om noen av hovedaksene vi skal jobbe etter. Vi har ikke nevnt vår regionale utviklingsplan i vedtaket, selv om vi har sagt litt om den i saksframlegget. Vi har gitt noen veldig sterke føringer i vedtaket som ble fattet i desember, og den regionale utviklingsplanen har vært på høring og er godt forankret i regionen. Vi kunne med fordel ha nevnt den i funksjons- og oppgavefordelingen.
Hun har også problemer med å se lokalsykehusene i vedtaket.
– Det er der bekymringen ligger. Vi må være klare på at vi ønsker å sikre likeverdige akuttjenester og god akuttberedskap for befolkningen i Nord-Norge, og det er en stor bekymring rundt dette blant befolkningen. Vi må ta inn over oss at vi skal sikre akuttberedskap ved lokalsykehusene.
– Jeg undrer meg også over at vi ser på oppgavefordelingen, men ikke ser på innretningen samtidig som vi skriver om oppbygging av faglig kvalitet. Det er underlig ikke å se på oppgavefordelingen og hva som virker rekrutterende og stabiliserende. Det er også noen punkter i vedtaket som jeg mener er uklare, og som ikke gir god nok legitimitet for arbeidet vi skal i gang med. Jeg tenker på å ta opp noen små endringer i saken.
Svarer på kritikken
Direktør Lind svarer samlet på kritikken fra de to styremedlemmene:
– I 2022 gikk vi i balanse, men den underliggende driften er for dyr. Jeg uttrykte meg kanskje ikke klart nok. Mange ting har gjort at vi berget oss økonomisk, men underliggende drift har vært rødt lenge.
Om det at sentralisering ses på som en løsning, sier Lind:
– Større miljøer er ikke nødvendigvis sentralisering til bare de store sykehusene. På mange av lokalsykehusene har vi hatt singelspesialister, en hudlege eller nevrolog. Den måten vil ikke fagfolkene jobbe på lenger. Vi kan flytte dem til noen av lokalsykehusene, ikke nødvendigvis kun til de store byene.
Hun legger til at de konkrete tiltakene ikke har vært oppe til diskusjon ennå, ettersom det kun er rammene for det videre arbeidet som er oppe som styresak torsdag.
– Jeg vil ikke iverksette noe før det er forelagt styret, sånn som prosessen er lagt opp. I neste møte skal vi komme med mer konkrete områder. Da kan godt rekruttering og stabilisering løftes inn som områder.
Hun sa videre at for henne saken er bygd opp etter mål og hovedakser i en helhet, og at hun er spent på den videre diskusjonen og hva konklusjonen blir i dag.
– Det kan godt hende at noe kan forsterkes i vedtaket, men jeg må si helt ærlig at om vi plukker det fra hverandre, blir det vanskelig å ta det videre slik vi har tenkt.
Kritiske foretakstillitsvalgte
Martin Alexander Øien Jenssen, konserntillitsvalgt for Akademikerne i Helse Nord RHF og ansatterepresentant i styret, uttrykker at han ikke er like entusiastisk som enkelte av de andre styremedlemmene.
Det første han vil trekke frem er helheten, som han mener ikke har blitt tilstrekkelig omtalt i mediene og andre kanaler.
– Fokuset har vært for mye på den høyspesialiserte biten og for lite på lokalsykehusene og kommunehelsetjenestene. Jeg er bekymret for at kommunene ikke har vært mer involvert i utviklingen av dokumentet, og direktøren sier at involvering vil skje senere.
Jenssen mener dokumentet er både for konkret og for lite konkret. Han er usikker på om Helse Nord er klar til å gå i retning av sentralisering slik han leser dokumentet. Han trekker også frem bemanningsproblematikken og at rekrutteringsproblemer er utgangspunktet for problemene Helse Nord står overfor.
– Det har vært snakk om å sørge for attraktive arbeidsplasser i lang tid, men vi vet fortsatt ikke hva som gjør en arbeidsplass attraktiv. I dokumentet skinner det gjennom at større enheter vil ha lettere for å trekke til seg fagfolk, men det er ikke alltid tilfellet i store fagmiljøer. Jeg tror ikke yrket er årsaken til at folk drar, men heller arbeidsforholdene. Diskusjonen må handle om attraktive fagmiljøer, arbeidsbelastning, faglig innhold, arbeidsforhold og ledelse, sier han.
Etterlyser helhetlig blikk
Jenssen mener videre det må være et helhetlig blikk, noe han mener må omtales mer grundig i dokumentet. Han kommenterer også nasjonal inntektsmodell og støtter andre konserntillitsvalgte som mener at spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge er underfinansiert.
Ansatterepresentant Sissel Alterskjær, som er konserntillitsvalgt fra Norsk sykepleierforbund, er i stor grad enig med Jenssen:
– Helse Nord er ikke i utgangspunktet noen stor enhet når det gjelder størrelse. Det er mindre enn Oslo universitetssykehus (OUS), men det har et langstrakt land som utgjør nesten 50 prosent av landets areal. Det er klart at når du sitter nederst på Helgeland eller øverst i Finnmark, eller midt i, så er det beredskapen du er opptatt av.
Hun sier videre at regjeringsplattformen sier noe om at vi skal ha en desentralisert sykehusstruktur.
– Det sier også noe om at vi skal flytte mer av den elektive delen av tjenesten ut til mindre enheter. Det krever også fagteam uansett om det er medisinsk eller kirurgisk. Vi har hatt mantra i Helse Nord om å desentralisere det vi kan, samtidig som vi er samstemte med Hurdalsplattformen.
Når det gjelder mangel på personell, påpeker hun at Helse Nord allerede fra 2010 til 2012 jobbet med en strategisk kompetanseplan og kartla avgangen og mangelen i de forskjellige yrkesgruppene.
– Vi har gjort mange tiltak, men har vi lykkes? Vi må ta andre grep. Helsepersonellet jeg kjenner og omgås med, er interessert i å jobbe faglig og ha et vekstmiljø. Noen skjæringspunkter er vanskelig å tilpasse her i nord. Nasjonale myndigheter må også ta ansvar her. Vi skal vurdere det, men jeg skulle ønske at saken også kunne ha med noe om samarbeidet med kommunene.
Forutsetter involvering
Knut Georg Hartviksen, leder av Regionalt brukerutvalg (RBU), er observatør med møte- og talerett.
Han forteller at RBU hadde kort tid på seg, men at flertallet av medlemmene var til stede og deltok i debatten før torsdagens styremøte. Marit Lind var også der og orienterte om oppdraget fra helseministeren.
– Brukerutvalget forutsetter at brukerrepresentanter involveres i videre arbeid, noe som ikke har vært tilfellet foreløpig. God brukerrepresentasjon er viktig, sier Hartviksen.
Brukerutvalget mener at helsetjenesten må oppleves som om den har et tettere samarbeid og tilgjengelige tjenester.
– Kommunale fastlegeordninger og kommunale legevaktordninger har store problemer. Alle akutte funksjonsendringer på sykehus vil endre dette. Akuttfunksjoner i distriktene er viktig for distriktenes sikkerhet. Eldrebølgen fører til store endringer, og å tro at kommunene kan ta imot flere pasienter fra eldreomsorg, psykiatri, rus, etc. kan føre til sammenbrudd av kommunale tjenester, sier han.
RBU vil også teste nye pilotprosjekter - radikale og annerledes måter å organisere helsevesenet på.
– Et mer sentralisert helsevesen vil ha store konsekvenser for befolkningen generelt og påvirke alle lokalsamfunn i vår landsdel. Opplevelsen av trygghet - for eksempel knyttet til pasientreiser - er viktigere enn kostnaden.
– Funksjonsfordeling må følges for at spesialisthelsetjenesten skal løse oppdraget, men samfunnet må også løse sitt, spesielt med tanke på små avstander og mangel på fagfolk i Nord-Norge. Vi må holde på folk, og spesialisthelsetjenesten kan ikke planlegges uten sammenheng med resten av helsevesenet, sier han.
RBU ber om at Helse Nord lytter til lokale forhold, og mener det bør være større fokus på forebygging - både i skolehelsetjenesten og rask rehabilitering. Utvalget mener det er viktig å skille mellom ideelle organisasjoner og private aktører.
– I mine fem år i RBU og styret her har jeg aldri opplevd et sånt engasjement og så mye fortvilelse. Folk er redde for at tilbudet blir rasert, så det er viktig å kommunisere utad at det ikke er meningen.
Sikkerhetsperspektivet
Rune Rafaelsen, styremedlem i Helse Nord, uttrykker bekymring for den omfattende vikarbruken og prisveksten i helseforetaket.
Han påpeker at mangel på personell har vært en gjennomgående utfordring, og at Helse Nord har et formidabelt underskudd på rundt 1000 stillinger som eierne forventer at de skal klare å rette opp i.
Rafaelsen understreker at engasjementet rundt denne saken er positivt og viktig, da det handler om alvorlige ting som angår enkeltmennesker og pårørende. Han ønsker å lytte til innspill og mener at rammene og prosessen som er foreslått, er konstruktive. Han erkjenner likevel at omstillingen vil være smertefull.
Rafaelsen nevner også sykehusene på Svalbard og i Kirkenes i et sikkerhetsperspektiv, og ber om at man raskt kan kvittere ut at de skal bestå.
Naturlig med endringer
Styremedlem Anne Husebekk påpeker at det, med bakgrunn i i regionale planer, er naturlig at Helse Nord gjør endringer som gir det beste tilbudet for pasienter, gode arbeidsforhold og riktig infrastruktur innen utviklingen av medisin. Dette inkluderer bygninger, utstyr og organiseringen av spesialisthelsetjenesten.
– Saken vekker stort engasjement i befolkningen og gjør inntrykk. Men, som Rune sier, er dette en veldig viktig sak som vi forventer at enkeltpersoner, kommuner, kommuneleger og primærhelsetjenesten tar del i.
Hun er glad for at direktør Marit Lind har foreslått et ekstra punkt om involvering av andre parter.
– Forslagene som kommer nå, er basert på analyser, risiko og konsekvensanalyser. Jeg ønsker å gi styret og administrerende direktør støtte i utgangspunktet, slik saken er lagt frem. Vi skal ikke ta konkrete beslutninger om hvordan oppdraget skal løses, men lage rammeverk som presenteres i form av konkrete vedtakspunkter som styret skal sende til Helse- og omsorgsdepartement.
– Jeg håper at styret gir administrerende direktør rom til å jobbe videre, men jeg er spent på hvordan diskusjonen går rundt styrebordet, og om det er nødvendig å gjøre endringer som gjør vedtaket enda bedre, sa Husebekk.
– Må jobbe med forankring
Henrik Olsen, styremedlem, påpeker at det er viktig å jobbe videre med forankringen av direktørens strategi.
– Endringer i oppgaver og funksjonsfordeling vil få konsekvenser, og ikke alle oppgaver vil kunne gjennomføres der de gjøres i dag, sier han.
Han understreker at det er viktig å opprettholde tjenester i nord som kan bemannes og ha ønsket kvalitet. Han påpeker også at styret har et spesielt ansvar for den samiske befolkningen og må ivareta folkerettslige forpliktelser overfor dem.
Til slutt uttrykker han at det viktige for styret nå er å støtte opp om det arbeidet som er igangsatt, og han gir sin tilslutning til det som er framlagt, inkludert planen for involvering.
Styremedlem Inger Lise Strøm, trekker frem at Helse Nord har en regional utviklingsplan med bred høring og mange innspill.
– Retningen i planen er sammenfallende med behovet for endringer i Nord-Norge. Det er ikke noe alternativ å ikke gjøre noe. Vi må være kloke og skape legitimitet og trygghet i befolkningen gjennom en involverende prosess som gir likeverdige og gode tjenester i Nord-Norge. Det er der mye av spenningen i engasjementet ligger, og vi må akseptere dette, sier hun.
Hun påpeker at de som sitter rundt styrebordet, har forskjellige bakgrunner og referanserammer, og at de må evne å se saken fra ulike synsvinkler for å kunne komme til gode vedtak.
Utfordrer styret
– Jeg vil utfordre styret på et par refleksjoner. Vi har fått i oppgave å vurdere endringer i funksjons- og oppgaveendringer på lang sikt. Jeg har vært en sterk talsperson for å se på de lange linjene, og jeg vil bore mer i hva som har skjedd siden 2015 på nasjonalt nivå når det gjelder IKT-systemer og føringer som har gitt oss store laster på overheadkostnader, sier Strøm.
– Har Helse Nord fått likeverdig kompensasjon for å delta i nasjonale systemer og de nasjonale føringene? Vi må være kompensert for å kunne levere likeverdige helsetjenester i Nord-Norge, uten at det går på bekostning av midlene vi kan bruke til å levere bredden av tilbud.
Hun sier at når dette skal vurderes, må de også ta hensyn til at det vil berøre samfunnene i Nord-Norge i stor grad. Hun ønsker også at Helse Nord skal rette blikket ikke bare mot helsedepartementet når denne jobben skal gjøres, men også mot samferdselsdepartementet, finansdepartementet, forsvarsdepartementet og andre som driver med distriktspolitikk.
Dette er saken
I møtet som startet torsdag morgen, behandlet styret i Helse Nord et forslag om endring av struktur i det regionale helseforetaket.
I korte trekk ba konstituert administrerende direktør Marit Lind styret om å vedta følgende:
- Funksjoner og oppgaver skal omstruktureres for å gi en bærekraftig økonomi. Det betyr at helseforetaket skal gå fra «små og sårbare» til «større og mer fleksible» enheter og fagmiljøer i alle deler av virksomheten.
- Ressurser skal omprioriteres fra døgnkontinuerlige tilbud med lav aktivitet til vaktordninger med høy aktivitet.
- Oppbygging av egen kapasitet og faglig kvalitet for å redusere kjøp av helsetjenester fra private, samt begrense pasientstrømmer ut av regionen.
Les hele forslaget i denne saken.
Etter en lengre debatt ble det enighet i styret i Helse Nord enig om et vedtak. Det kan du lese mer om her.
