Fagdirektør avviser anklager om «struping» av ordning
– Det er ingen hjemmel for å gi unntak for å behandle pasienter med bakgrunn i at etablert behandling er avsluttet fordi den ikke lenger virker, sier fagdirektør i Helse Vest.
Som en hovedregel skal metoder som er til vurdering for bruk i offentlige sykehus, ikke benyttes. Avgjørelser om bruk av legemidler, prosedyrer og andre metoder tas i månedlige møter i Beslutningsforum, som er en del av Systemet for nye metoder.
Det finnes likevel en unntaksordning.
Etter at helseministeren bestilte en gjennomgang av ordningen, har helseregionene (RHF-ene) utarbeidet en rapport hvor bruken av ordningen er kartlagt og hvor de kommer med sine forslag om hvordan ordningen kan praktiseres fremover.
Rapporten møter krass kritikk fra lederen av Norsk onkologisk forening, Daniel Heinrich. Han hevder at foreslåtte «presiseringer» i realiteten innebærer store endringer:
– Det er som å legge til et nytt kriterium og strupe ordningen. Det betyr at 50 til 80 prosent av dem som har fått unntak frem til i dag, ikke ville kunne fått det.
Kjenner seg ikke igjen
Arbeidsgruppen som står bak rapporten har vært ledet av seniorrådgiver Baard-Christian Schem i Helse Vest, som tidligere var fagdirektør i det regionale helseforetaket.
Nåværende fagdirektør Bjørn Egil Vikse i Helse Vest understreker overfor Dagens Medisin at utgangspunktet i Nye metoder er at behandling som er til vurdering, ikke kan tas i bruk før beslutning, men at man kan innvilge unntak.
Fagdirektøren kjenner seg ikke igjen i Daniel Heinrichs beskrivelse av dagens situasjon.
– Det er ingen hjemmel i de tre kriteriene man har i dag til å gi unntak for å behandle pasienter med bakgrunn i at etablert behandling er avsluttet fordi den ikke lenger virker, sier han.
Vikse viser til at kriteriene fremgår på Systemet for nye metoders nettsider.
– Egentlig unødvendig
I dag legges tre kriterier til grunn for vurderingen av om en enkeltpasient skal kunne få en behandling, selv om den er inne til vurdering (se faktaboks).
I rapporten som nå foreligger, foreslås det å legge til en formulering om at «manglende effekt av etablert behandling ikke er et kriterium for å få unntak».
– Egentlig skulle det være unødvendig å legge til denne setningen, men vi har tatt inn en presisering fordi problemstillingen ble tatt opp i arbeidet med rapporten, sier Vikse.
– Heinrich anslår at 50-80 prosent av unntakene som er gitt, ikke ville være mulig å gi med den nye formuleringen?
– I så fall er det unntak som klart ligger utenfor de tre gjeldende kriteriene.
– Stor forskjell på før og etter
Også Kreftforeningen har kritiske innvendinger til rapporten. Foreningen har over tid vært kritiske til begrensningene i unntaksordningen, og generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross er svært skuffet over at de regionale helseforetakene ikke foreslår å utvide muligheten til å gi unntak.
Foreningen mener at unntaksordningen også bør gjelde etter at Beslutningsforum har sagt nei til en metode.
– Det er etter vårt syn en ulovlig tilnærming som skaper et kunstig skille for pasientene. Pasientene har ikke noe mindre behov for et unntak dagen etter at Beslutningsforum har sagt nei, og retten til forsvarlig helsehjelp gjelder uansett, sier Ross til Dagens Medisin.
Vikse sier til Dagens Medisin at det er Helse- og omsorgsdepartementet som må ta stilling til anbefalingene i rapporten, men legger til:
– Det er en stor forskjell på før og etter en sak er behandlet i Beslutningsforum.
Forskjellen dreier seg om vurderingen av prioriteringskriteriene (se faktaboks).
– Før behandlingen i Beslutningsforum er vurderingen av prioriteringskriteriene ikke fullført, derfor er det en usikkerhet om hvorvidt kriteriene er oppfylt. Etter et nei, er det fastslått at prioriteringskriteriene ikke er oppfylt, sier fagdirektøren.
– Det er alltid mest ønskelig å ta i bruk alt som er nyttig for pasientene, det er det ikke ressurser til i spesialisthelsetjenesten. Det er derfor Stortinget har vedtatt at vi skal ha et prioriteringssystem som Nye metoder.
