Hvem skal behandle pasienter som ikke har behandlingstilbud?
I dag behandles odontologiske pasienter som trenger narkose på sykehus. Dette skaper unødig lang ventetid, samtidig som noen ikke har krav på behandling i det hele tatt.
I tannhelsetjenesten finnes det fortsatt mange pasienter som har helseproblemer som man skulle tro det var en selvfølge å få et behandlingstilbud for. Slik er det ikke, og det er fylkeskommunenes ansvar å sørge for at et slikt tilbud kommer på plass.
Den offentlige tannhelsetjenesten har et ansvar for å tilby behandling til alle personer med rettigheter etter lov om tannhelsetjenester. I tillegg har fylkeskommunene et ansvar for at alle som bor i fylket skal har rimelig tilgang også til spesialisttjenester. Det kan for eksempel være tilrettelagt tannbehandling i narkose.
Tannbehandling i narkose
I Norge har vi fem regionale odontologiske kompetansesentre spredt over landet; Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, og Tromsø). De regionale odontologiske kompetansesentrene får henvist pasienter som av ulike grunner ansees som komplisert og krevende, og derfor spesialistarbeid. Ikke alle disse pasientene har rettigheter etter lov om tannhelsetjenester. Noe ganger innebærer det at behandlingen må gjøres ved et sykehus, for eksempel at pasienten må få behandling i narkose. Den offentlige tannhelsetjeneste kjøper tid på sykehus for slik behandling. Men ventetidene ved sykehusene er lange, enkelte steder opp mot 18 måneder.
Samtlige av de fem regionale odontologiske kompetansesentrene tilbyr nå tilrettelegging i form av narkose til pasienter som a ulike grunner trenger dette tannbehandling. Disse pasientene vurderes medisinsk av anestesipersonale før behandling. Nesten en av seks av disse pasientene, må behandles ved sykehus fordi det medisinsk vurderes som for risikabelt å legge dem i narkose utenfor sykehus.
...mange av disse pasientene har ikke rettigheter etter lov om tannhelsetjenester
Smertepasienter uten rettigheter
Norsk forening for odontofobi (NOFOBI) anslår at 5-10 prosent av den voksne befolkningen i Norge lider av alvorlig tannbehandlingsangst (odontofobi). Det betyr at 50.000 – 100.000 mennesker unngår å oppsøke tannlege over lang tid, ofte flere tiår. Og resultatet er redusert tannhelse, smerter, infeksjoner og betydelig redusert livskvalitet. Mange av disse trenger å få hjelp med smerte- og infeksjonsbehandling. Denne behandlingen må gjøres under tilrettelegging i form av narkose. Men ettersom mange av disse pasientene ikke har rettigheter etter lov om tannhelsetjenester, vil heller ikke den offentlige tannhelsetjenesten inkludere dem inn i sin «kvote» for behandling ved sykehusene. Denne pasientgruppen står altså uten et behandlingstilbud. Hvem er disse pasientene?
Pasientgruppen uten behandlingstilbud
Disse pasientene utgjør en stor gruppe: det kan være personer med sterke smerter og infeksjoner i kjever, personer med sjeldne medisinske tilstander, senskader knyttet til oppsamlet tannbehandlingsbehov eller godartede svulster i kjeve, som krever omfattende prosedyrer som må gjennomføres i narkose. Hvilket tilbud skal de ha?
Siden grunnlidelse anses på ett eller annet vis å ha noe med tenner eller kjever å gjøre (og derfor ikke ansees som arbeidsoppgaver for spesialisthelsetjenesten), og disse pasientene ikke har rettigheter etter lov om tannhelsetjenester (og derfor ikke kommer inn på den offentlige tannhelsetjenestens «kvoter» på sykehusene), blir de stående uten behandlingstilbud.
Fylkeskommunene må organisere tilbud selv
Den offentlige tannhelsetjenesten har full anledning til å organisere sitt eget narkosetilbud til pasienter som har behov for denne formen tilrettelagt tannbehandling. I stedet for å henvise alle sine pasienter til sykehus for slik behandling, kan de heller ta hånd om de fleste selv ved å henvise til de regionale odontologiske kompetansesentrene. Kompetansesentrene kan gjøre en vurdering og tilby behandling. Den andelen pasienter som da vil ha behov for behandling ved sykehus, vil da ikke være større enn at ventetiden kommer ned på et akseptabelt nivå.
En slik løsning vil også gjøre det lettere å ta hånd om de pasientene som ikke har rettigheter etter lov om tannhelsetjenester. Når helseforetakene ikke lengre belastes med pasienter som andre kan ta hånd om, kan foretakene behandle disse pasientene.
Ansvaret for å bedre dette tilbudet ligger på fylkeskommunene og lederne for den offentlige tannhelsetjenesten i Norge.
Ingen oppgitte interessekonflikter
