Studie om Felleskatalogen: - Gir utilstrekkelig informasjon

En ny studie fastslår at Felleskatalogens omtale av effekter og håndteringsanbefalinger for interaksjoner, er mangelfull - sammenlignet med andre informasjonskilder, som søkbare databaser.
Vanskelig å skille relevans
Det er vanskelig å skille klinisk relevante interaksjoner fra ikke-klinisk relevant, konstaterer forfatterne. De sammenlignet opplysningene om interaksjoner i de såkalte FK-tekstene - Felleskatalog-tekstene - med tilsvarende informasjon i tre mye brukte referansekilder om interaksjoner.
Studien er nylig publisert i Norsk Farmaceutisk Tidsskrift.
- Hovedkonklusjonen er at en ikke bør bruke Felleskatalogen når det gjelder interaksjoner. Det største problemet er at det ikke er noe system som viser legen hva som er den viktigste interaksjonen for legemiddelet, og hva som er mindre viktig, sier førsteforfatter Linda A. Reppe, farmasøyt og høgskolelektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.
Hun fremholder at den kliniske relevansen ikke er godt beskrevet i Felleskatalogen. - Dette er mye bedre beskrevet i de andre kildene. FK er basert på preparatomtaler, og ettersom det tar lang tid å få endret ting i preparatomtalen, er det en del kunnskap som ikke kommer med, men som fins i de andre databasene.
En annerledes situasjon
Forskrivings- og ekspedisjonsstøtte (FEST) er en oversikt over alle varer som kan rekvireres på resept i Norge.
- Med FEST-systemet blir situasjonen annerledes for legene: Kildene blir mer integrert i datasystemet og en får varsle om integrasjoner slik apotekene får i  dag, sier Reppe, som legger til at ingen av interaksjonskildene er ett hundre prosent samsvarende.
Fra et utvalg av 172 potensielle interaksjoner ble det registrert hvilke som var nevnt i Felleskatalogen og hvilke som var nevnt i referansekildene, i tillegg til om det var overensstemmelse i beskrivelsen av interaksjonene mellom FK-tekstene og referansekildene.
Må søke i andre kilder
- Felleskatalogen forstår godt utfordringene tilknyttet vurderingen av hvilke interaksjoner som er relevante. Ulike opplysninger i tekster for preparater med samme virkestoff er en kjent problemstilling, sier redaktør i Felleskatalogen, Bente By Jansen.
Interaksjonskapitlet i Felleskatalogen er laget av en av medforfatterne av studien, Olav Spigset.
- Det ble opprettet for å kunne gi informasjon om relevans av interaksjoner og interaksjonsopplysninger  uavhengig av myndighetsgodkjent preparatomtale, sier By Jansen.
Kapitlet om interaksjon er fortsatt tilgjengelig på Felleskatalogens nettsider, men ble tatt ut av den trykte katalogen for et par år siden. - Legene må også søke andre kilder enn Felleskatalogen sier By Jansen.
Inn i database
- Vi støtter artikkelforfatterne i at søkbare databaser er et mer nyttig verktøy - ikke minst fordi polyfarmasi gjør det vanskelig å benytte Felleskatalogtekstene, preparatomtalene eller interaksjonskapitlet som eneste kilde, sier hun.
- Felleskatalogen har tatt konsekvensene av dette. Interaksjonskapitlet skal i nær fremtid erstattes av databasen DRUID. Denne databasen vil få en sentral plass på Felleskatalogens nye nettside, hvor det blant annet skal være mulig å gå direkte til den søkbare databasen fra hver enkelt Felleskatalogtekst, sier hun.
Oppgitte interessekonflikter:
Olav Spigset er faglig ansvarlig for databasen DRUID og har vært ansvarlig for det tidligere generelle kapitlet om interaksjoner i Felleskatalogen
Kilde:
Reppe LA, Sandstad HG, Spigset O, Schjøtt J. Hvordan er kvaliteten på omtalen av interaksjoner i Felleskatalogen? Nor Farmaceut Tidsskr 2011; 119 (10): 20-4.
Dagens Medisin 21/2011