Vegrer seg mot innleggelse etter slag

Det viser nye resultater som assisterende avdelingsoverlege og stipendiat Kashif Waqar Faiz ved Nevrologisk avdeling ved Akershus universitetssykehus (Ahus) nå har fått forhåndspublisert i tidsskriftet Emergency medicine journal (EMJ) som ledd i sitt doktorgradsarbeid.

– Det er behov for økt kunnskap om hvor viktig det er at slagpasienter kommer raskt til sykehus, både blant pasienter, pårørende og helsepersonell, sier nevrologen til Dagens Medisin.

Må på sykehus innen tre timer
At halvparten av alle slagpasienter kommer for sent til sykehus, betyr at de som har en blodpropp ikke kan behandles med trombolyse – altså få den behandlingen som kan løse opp blodproppen.

Ifølge studien er median tid fra symptomene oppstår til disse pasientene er innlagt i sykehus tre timer. 4,5 timer er trombolysegrensen, men pasientene bør være inne på sykehuset innen 3 timer for å få gjort nødvendige undersøkelser som CT og blodprøver.

– Dette betyr at halvparten kommer for sent til sykehus til å få trombolytisk behandling. Slagpasienter som kommer til sykehus senere enn tre timer etter å ha fått en blodpropp i hjernen, er ofte ikke tilgjengelig for trombolyse, understreker Faiz.

Hans studie omfatter 440 pasienter, blant annet intervju av dem som kunne gjøre seg forstått. Av alle inkluderte viste det seg at 66 prosent hadde blodpropp, vel 11 prosent hadde hjerneblødning, mens cirka 23 prosent hadde forbigående symptomer – såkalt drypp eller TIA (transitorisk iskemisk anfall).

Tiden er avgjørende
Nevrologen kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig tiden er ved mistanke om hjerneslag, enten det skyldes en blodpropp eller en blødning. Før pasienten er undersøkt på sykehus vet man ikke hva årsaken til slaget er.

– Ved akutte brystsmerter kontakter man 113 øyeblikkelig, mens man ved hjerneslag gjerne ser an situasjonen over natten eller kontakter fastlege eller legevakt. Dermed går viktig tid tapt. Det er derfor viktig å ringe alarmtelefonen øyeblikkelig når er en person får språkforstyrrelser, lammelser eller synsutfall, understreker nevrologen.

Faiz forteller at 70 prosent av disse pasientene kommer til sykehuset i ambulanse, men dessverre har svært mange allerede tatt turen innom legevakt eller fastlege og kommer likevel for sent til denne behandlingen. Pasienter som har uttalte symptomer kommer imidlertid raskere til sykehuset enn dem som har andre symptomer på slag.

Han forteller at yngre kommer raskere til sykehus enn eldre, men verken kjønn eller utdanning betyr noe for hvem som kommer for sent til å få trombolyse.

– I det store og hele handler dette kun om kunnskap om slag blant folk flest, mener nevrologen.

Faiz tar til orde for å gjøre informasjon om slag lettere tilgjengelig, for eksempel på melkekartonger.

Frikjenner ikke helsepersonell
Men heller ikke helsepersonell frikjenner han helt i dette spørsmålet. Det viser seg nemlig at også pasienter som tidligere har vært innlagt i sykehus for slag, kommer like sent til sykehus som andre.

– Dette tyder på at helsepersonell ikke informerer pasientene godt nok om hvor viktig det er å handle raskt når et nytt slag oppstår. Her kan mye gjøres, mener nevrologen.

At slagpasienter kommer raskt til behandling, er ikke bare avgjørende for deres fremtidige helsetilstand, men også av stor betydning for samfunnet og helsekostnadene, sier Kashif Waqar Faiz, som minner om at vi i årene fremover vil få langt flere eldre – og dermed også flere tilfeller av slag.