Overser hjertesykdom etter hjerneslag

- Spesielt hos dem med aterosklerotisk betingede hjerneslag bør risikoen for koronarsykdom vurderes, mener Anne Hege Aamodt, nevrolog og overlege ved Nevrologisk avdeling på Oslo universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet.
På den første nasjonale konferansen om hjertet og hjernen i slutten av april konstaterte hun at omtrent halvparten av alle hjerneslag skyldes åreforkalkning (aterosklerose) i årene som fører til hjernen. Denne gruppen hjerneslagpasienter har ofte åreforkalkning også i årene til hjertet og dermed høyere risiko for å få hjerteinfarkt.
Aamodt var én av 19 forelesere på konferansen - med temaer som forekomst, risikofaktorer og behandling av atrieflimmer og hjerneslag.
Ultralyd
- Hjerneinfarkt er ofte den første kliniske manifestasjonen ved aterosklerose og skyldes arterie til arterie-embolisme fra aterosklerotiske plakk i aorta, halskar eller intrakraniale kar. Hos pasienter med hjerneinfarkt vil cirka ti prosent få et hjerteinfarkt i løpet av de neste fem årene, sier Aamodt.
Hun legger til at det er behov for sikrere estimater av framtidig risiko fordi over halvparten av kardiovaskulære hendelser skjer hos dem som vurderes å ha lav eller middels lav risiko.
- Bruk av ultralyd av halspulsårer kan gi viktig tilleggsinformasjon. Ultralyd har høy sensitivitet og spesifisitet for å påvise høygradige stenoser, og undersøkelsen kan ofte gi et bedre bilde av graden av aterosklerose enn andre typer undersøkelser.
Ufullstendig utredning
Ifølge Aamodt er det vist en klar sammenheng mellom carotisplakk (åreforkalkning i halspulsåren) og koronarsykdom hos både menn og kvinner, mens sammenhengen mellom såkalt intima mediatykkelse og koronarsykdom er tydeligst hos menn.
- Også andre forhold ved de aterosklerotiske forandringene i karveggen, som areal og ekkogenisiteten, kan gi nyttig informasjon om risiko. Det er ikke er god nok utredning bare å ta angiografiundersøkelser med CT eller MR. Mange slagpasienter får ikke undersøkt carotis med ultralyd, men dette er en viktig undersøkelse for å finne årsaken til hjerneinfarktet og som sier noe om hvordan det er stilt i kransårene eller andre deler av kartreet, sier Aamodt.
Sekundærforebygging
Hun understreker at det er viktig å finne årsaken til et hjerneslag for å kunne gi effektiv sekundærforebyggende behandling.
- Den vanligste antitrombotiske behandlingen er platehemmere, med Albyl-E, eventuelt i kombinasjon med dipyridamol. De som ikke tåler Albyl-E/dipyridamol, settes på Plavix. Hvis hjerneinfarktet skyldes embolier fra hjertet, som for eksempel ved atrieflimmer, skal det i stedet gis antikoagulasjonsbehandling. Ved hjerneinfarkt som skyldes aterosklerose, skal det gis statiner. Hos personer som har betydelig økt risiko og ser ut til å ha ustabile plakk, bør det velges høypotent statin i høy dose. I mange tilfeller er det også nødvendig med antihypertensiv behandling. Ved hjerneinfarkt som skyldes betydelig forsnevring på halspulsårene - carotisstenose, skal pasienten opereres raskt, sier Aamodt.
Kjente og ukjente årsaker
Kjente risikofaktorer som blant annet høyt blodtrykk, røyking, carotisstenose og atrieflimmer, kan helt eller delvis forklare 85 prosent av hjerneslagene som har en kjent eller mulig årsak, ifølge overlege Ole Morten Rønning ved Nevroklinikken på Akershus universitetssykehus.
Ved omkring 40 prosent av alle hjerneslag finner man ingen kjent årsak.
Han mener, i likhet med Aamodt, at når CT-/MR-bilder viser hjerneinfarkt eller TIA i flere karområder i hjernen, er det ofte et signal om at blodproppen kommer fra hjertet, og at pasienten bør undersøkes for atrieflimmer og andre hjertesykdommer.
- Den viktigste hensikten med å finne årsaken til et hjerneslag, er betydningen for sekundærforebygging. Når vi snakker om kjent årsak, er det egentlig mulig årsak vi snakker om. Hos en pasient med carotisstenose og atrieflimmer er det vanskelig å vite hva som kan ha utløst hjerneslaget. For de resterende 60 prosent er det ikke nødvendigvis noen klare årsaker, men en klar sammenheng mellom hjerneslag og kjente risikofaktorer, poengterte Rønning under konferansen.
Dagens Medisin 09/2012