AKSJON: Leger verden over varlser om global oppvarming som vår tids største helseutfordring. De krever en miljøvennlig gjennoppbygging etter covid-19. Illustrajonsfoto: GettyImages

Foto:

Samler kreftene til klimakamp

Sult, forurensning, flere epidemier og helt nye sykdommer. Følgene av en global oppvarming vil overskygge alt verden har opplevd under covid-19. Det mener foreningen Legenes klimaaksjon. De kjemper for en grønn omstilling i kjølvannet av koronapandemien. 

Publisert

Denne artikkelen er mer enn tre år gammel.

Det var i fjor høst at 1200 leger og legestudenter gikk sammen opp oppropet «Leger krever klimahandling nå!». I oppropet krevde legene blant annet stopp i all oljeleting og utfasing av olje- og gassproduksjon. Klimakravene ble overrakt til Stortinget.

­– I etterkant av oppropet hørte vi fra mange som ville jobbe videre med temaet. Det var leger og helsearbeidere, men også politikere og organisasjoner som ønsket flere innspill fra helsevesenet. Vi kjente et behov for å samle kreftene, sier Knut Mork Skagen til Dagens Medisin. Han er lege og styreleder i foreningen Legenes klimaaksjon, som ble etablert 4.juni.

Han understreker at alle i helsevesenet er velkommen til å melde seg inn i foreningen, ikke bare leger.

FORENING: Knut Mork Skagen er leder i den nye foreningen Legenes klimaaksjon. Foto: Privat

Krever grønn omstart

Foreningen skal opplyse om hvordan klimaforandringer og befolkningens helse henger sammen. De vil jobbe mot politikere og ledere, samt mobilere helsepersonell til å aktivt kjempe for klimasaken. «Bli med på protestaksjoner og demonstrasjoner. I ytterste konsekvens, la deg arrestere», heter det på foreningens nettside.

– Vi trenger en felles innsats nå. Vi ser jo hvor fantastisk det har fungert under epidemien som vi fortsatt lever med. Det gir håp, sier Skagen.

Han er imponert over endringsviljen både folket og politikerne har vist under koronapandemien.

– Folk har stått sammen. Og det på vegne av risikogrupper, altså eldre og de som er svakere stilt. Men krisen kom brått på, og kostnadene har vært enorme. Nå har vi en gylden mulighet til omstilling, sier han.

Han viser til mobilisering i flere land. I mai sendte 350 helseorganisasjoner, som til sammen representerer omtrent 40 millioner helsearbeidere, en felleserklæring til G20-lederne. De krever at det tas hensyn til helse og fremtidens klima i gjenoppbyggingen etter covid-19.

Legenes klimaaksjon skrev under på brevet. De mener det nå trengs radikale endringer i politikk og samfunn.

– Dersom vi fortsetter å behandle kloden på måten vi gjør, vil både de helsemessige og økonomiske konsekvensene overskygge alt vi har opplevd under covid-19, advarer Skagen.

Kan få nye sykdommer i Norge

– Vi opplever at vi er beskyttet her i Norden. Pandemien har vist oss at kriser også kan ramme oss, sier Skagen.

En rapport fra The Lancet beskriver hvordan klimaforandringene vil påvirke folkehelsen. Dersom vi ikke senker karbonutslippene, vil verden i gjennomsnitt være fire grader varmere om 70 år. Dette vil føre til en helsekrise, med dårligere luftkvalitet og mangel på mat og rent vann. Hetebølger vil gjøre det livsfarlig å oppholde seg i enkelte områder i tropene. Mange hundre millioner mennesker vil drives på flukt.

– Klimaendringer skjer fordi mennesker forbruker og ødelegger natur. Dette gjør oss også mer sårbare for sykdommer. Både WHO og FN er enige om at koronapandemien knyttes direkte til måten vi behandler naturen på, sier Skagen.

Ifølge rapporten vil varmere klima føre til at smittsomme sykdommer lettere sprer seg. Sykdommer som malaria og denguefeber som i dag finnes i tropiske strøk, kan komme til Europa via mygg.

– Dersom oppvarmingen blir på 3-4 grader slik det ligger an til nå, kommer vi til å se helt nye sykdommer spre seg i Norge. Flåttbårne sykdommer har allerede økt en hel del, og vil øke ytterligere, sier han.

Nå må vi forebygge nye utbrudd av infeksjonssykdommer, mener legen. Han håper koronapandemien har vært en vekker for mange.

– Koronakrisen har rammet hardt, både individuelt og på samfunnsplan. Det hadde vært en dobbel tragedie om vi ikke kunne spare folk for enda større tap og lidelse i fremtiden, sier Skagen.

Bekymret for økte utslipp

I Kina ble luftforurensingen drastisk redusert da landet stengte ned i februar. Målinger fra mai, viser imidlertid at forurensningen da var verre enn før koronapandemien. Skagen mener dette ikke er uvanlig.

– Under finanskrisen i 2008 så vi også en kortvarig nedgang i utslipp. Men i iveren etter å komme i gang igjen, økte utslippene i etterkant av krisen. Jeg er dypt bekymret for at dette vil skje igjen, men håper og tror at vi kan unngå det.

Skagen synes det er betenkelig at staten øser ut millioner i krisepakker til bransjene som er verst i klassen når det kommer til utslipp.

– I den fossile industrien og flybransjen må vi benytte anledningen til å tenke nytt. Det er viktig også på vegne av arbeidstakere, som risikerer ledighet dersom man ikke planlegger for omstilling.

Også i helsesektoren bør utslippene reduseres, mener Skagen.

– Helsefeltet står i snitt for fem prosent av klimagassutslippene i høyinntektsland. Det høres kanskje lite ut, men det er mer enn det burde være. Utslippene skyldes energi, forbruksvarer, legemidler og transport.

På verdensbasis står produksjon av legemidler for større klimagassutslipp enn bilindustrien.

– Vi oppfordrer helsepersonell til å benytte behandling som ikke krever medikamenter eller forbruksmateriell, og til å redusere pasient- og arbeidsreiser der det er mulig. Livsstilsintervensjoner med fokus på fysisk aktivitet og kosthold får heldigvis mer oppmerksomhet nå, sier Skagen.  

Powered by Labrador CMS