Folkehelse på spill
I disse dager revideres nye nordiske og baltiske kostråd (NNR2023). Men når rådene kommer ut, er de allerede utdatert. Viktig informasjon som påvirker helsen vår, er utelatt – og folkehelsen står på spill.
Kostrådene burde ha vært laget i dynamiske dokumenter, som kan revideres når evidensen tilsier det
UTKASTET TIL NYE kostråd ligger nå på nettsidene til Helsedirektoratet. Her kommer det tydelig frem at det ikke vil bli gitt råd om å redusere inntaket av ultraprosessert mat, til fordel for råvarer og minimalt prosessert mat, når rådene kommer ut i juni. Dette er dårlig nytt for folkehelsen.
La oss ta et eksempel, og se utkastet til nye kostråd i sammenheng med utbredelsen av inflammatorisk tarmsykdom (IBD) i befolkningen. Norge har verdens høyeste forekomst av IBD. Det er vanskelig å fatte både den lidelse denne sykdommen fører med seg for dem som rammes, og den kostnaden sykdommen påfører vårt samfunn. Da blir det også vanskelig å fatte at vi ikke skal gi råd som kan forebygge nye tilfeller.
Se også: Trakk seg fra arbeidet med nye kostholdsråd
PÅ ETTERSKUDD. I 2023 ble det publisert en samleanalyse som tydelig viser at et høyt inntak av ultraprosessert mat er koblet mot risiko for utvikling av inflammatorisk tarmsykdom. Alle studiene i denne analysen ble publisert etter at bakgrunnskapittelet om ultraprosessert mat i arbeidet med Nordic Nutrition Recommendations (NNR) 2023 ble utarbeidet.
La oss være helt tydelige. Dette er studier på befolkning som ikke hadde slik sykdom da de ble inkludert i studiene, men som utviklet sykdommen på et høyt inntak av ultraprosessert mat. Effekten som rapporteres her, er mye høyere enn hva som er registrert for mange av de andre helseproblemer vi nå gir tydelige kostråd for, som for eksempel inntak av mettet fett for hjerte- og karsykdom, eller rødt kjøtt for tarmkreft.
RISIKABEL TREGHET. Når det finnes et potensial for å forebygge IBD, slik de nye studiene på sammenhengen mellom ultraprosessert mat og IBD indikerer, skylder vi hele befolkningen å gi råd som kan unngå at de blir en del av statistikken.
Dette gjelder imidlertid ikke bare inflammatorisk tarmsykdom, men mange andre helsetilstander. Mange titalls befolkningsstudier av høy kvalitet har koblet et høyt inntak av ultraprosessert mat mot blant annet kreft, overvekt og fedme, type 2-diabetes, hjerte- og karsykdom, depresjon og total dødelighet, og mange av dem er publisert i løpet av de siste par årene.
Tregheten i arbeidet med å utarbeide nye kostråd har ført til at flere slike studier og tilhørende samleanalyser nå er utelatt i kunnskapsgrunnlaget.
Dette er studier på befolkning som ikke hadde slik sykdom da de ble inkludert i studiene, men som utviklet sykdommen på et høyt inntak av ultraprosessert mat
STORE RINGVIRKNINGER. De nye kostrådene vil få betydning for åtte lands nasjonale kostråd, og vil ha store ringvirkninger utover dette. De vil påvirke utdanningen til helsepersonell. De vil påvirke utforming av retningslinjer for produksjon av matvarer. De vil påvirke hva slags kosthold som faktisk tilbys i praksis, som i barnehager, skoler, sykehus, sykehjem, fengsler og andre institusjoner der folk er i offentlig matomsorg.
Rådene er ment for den generelle befolkningen, og for ulike aldersgrupper, inkludert gravide og ammende. Rollen til NNR er å bruke den best tilgjengelige evidens for å sikre kosthold som sørger for energi, mat og næringsstoffer som sikrer optimal vekst, utvikling, funksjon og helse gjennom livet.
Denne rollen klarer de som er ansvarlige for revisjonen nå, ikke å ivareta. Hadde folkehelse stått først, skulle de nye rådene ha inkludert en tydelig anbefaling om å redusere inntaket av ultraprosessert mat til fordel for råvarer og minimalt prosessert mat. Det er ingen risiko forbundet med slike råd. Det er stor risiko ved å holde dem tilbake.
Når utdaterte kostråd presenteres som vitenskapelige sannheter skrevet i stein, mister vi tillit til helsemyndighetene, og folkehelsen står på spill
TILLITEN SVEKKES. Det er mer enn ti år siden vi fikk nye, nordiske kostråd. Det er enda lenger siden de norske rådene ble revidert. Tregheten i slike prosesser forhindrer at oppdatert informasjon kommer ut til dem som trenger det. Kostrådene burde ha vært laget i dynamiske dokumenter, som kan revideres når evidensen tilsier det, i tråd med god vitenskapelig praksis.
Når utdaterte kostråd presenteres som vitenskapelige sannheter skrevet i stein, mister vi tillit til helsemyndighetene, og folkehelsen står på spill.
Oppgitt interessekonflikt: Marit Kolby er forfatter av den populærvitenskapelige boken HVA og NÅR skal vi spise? Boken omhandler også ultraprosessert mat.
