Selvrapportering ikke til å stole på

Det er i hvert fall konklusjonen til artikkelforfatterne bak en studie nylig publisert i Medicine and Science in Sports and Exercise.
– Hovedbudskapet er at det er lite samsvar mellom selvrapportert og objektivt målt fysisk aktivitet, og andelen som blir klassifisert som tilstrekkelig fysisk aktive varierer mye mellom de to målemetodene, sier førsteforfatter Jostein Steene-Johannessen til Dagens Medisin.
Han er forsker ved Norges idrettshøgskole (NIH), Seksjon for idrettsmedisinske fag.
Feilklassifiseres
Undersøkelsen viser at ved bruk av for eksempel IPAQ, som er et mye brukt spørreskjema, identifiseres omlag 20 prosent som «korrekt inaktive».
– Gitt at den objektive målemetoden er gullstandarden, betyr dette at det er en relativt stor andel av befolkningen som blir feilklassifisert som tilstrekkelig aktive, sier Steene-Johannessen.
Forskjell mellom land
Flere land er med i studien, deriblant Norge. Ifølge studien varierer samsvaret mellom selvrapportert og objektivt fysisk aktivitet mellom de ulike landene.
– Det indikerer at selv med bruk av samme spørreskjema, kan det være vanskelig å sammenligne selvrapportert fysisk aktivitet mellom ulike land, påpeker NIH-forskeren.
– Presise data på fysisk aktivitet er sentralt for å kunne informere helsemyndigheter og beslutningstagere om status, behov for tiltak og evaluering av tiltak. Våre data indikerer at for å sikre dette, bør fremtidige befolkningsundersøkelser ta i bruk objektive måleinstrumenter, mener Steene-Johannessen og legger til:
– Når det er sagt, så er selvrapportert fysisk aktivitet nødvendig for å kunne samle inn informasjon om type aktivitet, kontekst og betydning av miljø. Og en kombinasjon av de to målemetodene vil være det optimale.