Digitalisering i helsetjenesten tar tid – følgeforskning forklarer hvorfor

Kunstig intelligens, digitale verktøy og nye e-helseløsninger lover bedre pasientbehandling, mer effektive tjenester og økt ressursutnyttelse. Likevel tar det ofte lang tid før nye løsninger faktisk tas i bruk i helsetjenesten og gir ønskede forbedringer. For mange fremstår dette som treghet eller motstand mot endring, men bildet er mer sammensatt.

Følgeforskning bidrar til å forklare hvorfor.

Det handler ikke om motstand, men om kompleksitet

Helsetjenesten er ikke en testarena hvor man enkelt kan «skru på» ny teknologi og se hva som skjer.

Den er en kompleks, høyrisiko organisasjon der feil kan få alvorlige konsekvenser for pasientsikkerhet, personvern og tillit.

Når nye digitale løsninger innføres, griper de inn i etablerte arbeidsprosesser, profesjonsroller, ansvarslinjer og tekniske infrastrukturer. Derfor må vi forstå hva som skjer når teknologien møter praksis.

Følgeforskning gir innsikt mens endringen skjer

Det er her følgeforskning kommer inn. Den brukes for å studere innføringen av nye løsninger mens de skjer, i tett samspill med praksisfeltet. Målet er ikke bare å evaluere i etterkant, men underveis, for å fortløpende bidra med kunnskap, slik at man kan diskutere funn og justere kursen ved behov. Det krever tett dialog mellom forskning og praksis.

Vi på Nasjonalt senter for e-helseforskning har i økende grad brukt følgeforskning de siste årene, og ser at denne tilnærmingen gir svært nyttig kunnskap om verdier og kompleksitet som oppstår i skjæringspunktet mellom teknologi, brukere og organisasjon. Kunnskapen er viktig og nyttig både for klinikere, innføringsprosjekter og beslutningstakere fordi den supplerer og nyanserer mer tradisjonell forskning på digital teknologi. Dette gir igjen en økt forståelse av hvorfor det er så tidkrevende å innføre og skalere e-helseløsninger som f.eks. kunstig intelligens (KI).

Erfaringene viser at teknologi alene ikke er nok

Eksempler fra innføringen av KI i norske helseforetak illustrerer behovet. Vestre Viken har tatt i bruk KI-baserte verktøy innen radiologi, for å støtte diagnostikk og forbedre arbeidshverdagen for radiologer. Helse Nord har jobbet med lignende løsninger, blant annet for å håndtere store avstander og knapphet på spesialistkompetanse.

Erfaringene er like: teknologien må tilpasses eksisterende systemer, arbeidsprosesser og aksepteres av helsepersonell og pasienter. Det er også viktig å ikke starte med for avanserte løsninger, men bygge digital modenhet og tillit steg for steg.

Hva skjer når KI møter klinikk

Innføringen tar ofte lengre tid enn forventet. Ikke fordi teknologien er dårlig, men fordi konteksten er krevende og det er nødvending med modning i organisasjon over tid.

Sentrale spørsmål er: Hvordan påvirker KI-verktøy helsepersonell sin arbeidshverdag og samarbeidsmåter? Endrer det beslutningsansvaret? Hva skjer med tilliten til vurderingene? Hvordan håndteres feil eller usikkerhet i algoritmene? Når og hvordan skal man måle gevinster og verdier i slike prosesser? Hvordan unngå å innføre teknologier som ikke brukes, eller som bare skaper nye utfordringer?

Følgeforskning bør være en integrert del av alle nye e-helseinnføringer

Følgeforskning løfter slike spørsmål tidlig i en innføringsprosess og gir en forskningsbasert evaluering som kan brukes til å forbedre fremtidige innføringer. Likevel blir følgeforskning ofte sett på som et tillegg, noe man prioriterer dersom det finnes tid og penger til overs. I praksis bør evaluering være en integrert del av all innføring av ny teknologi.

Følgeforskning gir innsikt i de mange ringvirkningene digitale løsninger skaper, hvem som får verdier av det og når de realiseres. Siden digital innovasjon i helsetjenesten ikke alltid gir raske kost-nytte-gevinster, er det særlig viktig å identifisere andre typer verdier som styrker helsetjenesten, samtidig som man på lengre sikt kan spare tid og penger.

Skal vi lykkes, må vi forstå hvorfor det tar tid

Paradokset er et politisk press for rask digitalisering i en kompleks helsetjeneste. Det er et stort behov for innovasjon i helsetjenesten, men kunnskap og modenheten knyttet til organisatorisk, klinisk og teknisk, samspill tar tid å etablere noe som gjør innføring og skalering krevende.

Ambisjonen om rask digitalisering må følges av en like tydelig satsing på kunnskapen som gjør den mulig. Følgeforskning bør ikke være et tillegg, men en forutsetning for vellykkede e-helseinnføringer. Først når vi systematisk lærer av det som skjer underveis, kan vi skape digitale løsninger som er trygge, nyttige for brukere, bærekraftige og som faktisk blir tatt i bruk.

Ingen oppgitte interessekonflikter