En appell for klokere veivalg i en krevende tid

Som lege i det offentlige helsevesenet har jeg et privilegert innsyn i et system som daglig berører oss alle. Jeg ser dedikasjonen, fagkunnskapen og ønsket om å hjelpe, men jeg ser også med økende uro hvordan verdifull innsikt og langsiktige behov altfor ofte må vike for kortsiktige politiske hensyn og forenklede løsninger. Denne bekymringen er særlig sterk i tider som nå, med et kommende valg, hvor fristelsen til å presentere raske, overfladisk tiltalende tiltak kan overskygge den grundige, kunnskapsbaserte tilnærmingen som komplekse samfunnsutfordringer krever. Min bekymring gjelder ikke bare helsetjenesten; hvis dette er dynamikken i en av våre mest kunnskapsintensive sektorer, hva da med andre avgjørende områder i samfunnet vårt? 

Dette leder meg til et grunnleggende spørsmål: Evner våre demokratiske og administrative strukturer i tilstrekkelig grad å fange opp, verdsette og handle på den beste tilgjengelige faglige innsikten? Eller ser vi, slik fagmiljøer som Legeforeningen og andre jevnlig påpeker, at veloverveide råd havner i skyggen? Vi ser det i budsjettprosesser som preges av midlertidige løsninger fremfor langsiktig forutsigbarhet, og i forslag om nye ordninger som kan virke moderne, men som fagfolk advarer mot fordi de risikerer å fragmentere tjenester og svekke kvaliteten som allerede er under press. 

Hvordan sikre gode beslutninger?

Demokratiets styrke ligger i folkets stemme, og dette fundamentet må vi hegne om. Utfordringen er ikke demokratiet i seg selv, men hvordan vi best sikrer at beslutninger i kompliserte spørsmål fattes på et så opplyst grunnlag som mulig. Gode intensjoner er sjelden mangelvare, men uten tilstrekkelig dybdekunnskap eller tid til å trenge inn i alle nyanser, kan beslutninger fattes som på sikt ikke tjener fellesskapet best. En politikk som primært søker gjenklang og raske stemmer, risikerer å lede oss mot kortsiktighet og overforenklinger, heller enn mot bærekraftige og faglig robuste løsninger. 

Konsekvensene av en slik kurs er merkbare og dypt menneskelige, spesielt innenfor mitt fagfelt. Det handler om kolleger som slites mellom pasientenes behov og systemets krav, der tid som burde vært viet omsorg og behandling, spises opp av rapporteringskrav og tilpasning til hyppige, ikke alltid gjennomtenkte, endringer. Det handler om kvaliteten på tjenestene, som trues når faglige advarsler, for eksempel mot tiltak som svekker den viktige kontinuiteten i pasient-lege-forholdet, ikke blir tillagt nødvendig vekt. Og det handler om motivasjon; når faglig dømmekraft og integritet settes under press, og når man opplever at ens kunnskap ikke verdsettes i praksis, risikerer vi ikke bare utbrenthet, men også at verdifull kompetanse forsvinner fra tjenestene våre. Dette er ikke kritikk av enkeltpersoner, men en refleksjon over systemer som kan sette oss alle i krevende posisjoner. 

Ekspertisen må inn i politikkutformingen

Jeg tror inderlig på at vi kan forbedre dette. Det starter med en ærlig anerkjennelse av utfordringene. Deretter må vi sammen søke veier for å styrke våre beslutningsprosesser. Én slik vei er å sikre at fagfolks ekspertise veves inn som en naturlig og tidlig del av politikkutformingen, slik at deres kunnskap blir et reelt fundament før beslutninger fattes, ikke bare en kommentar i etterkant. Dette fordrer en kultur for aktiv lytting og reell verdsetting av høringsinnspill fra de som kjenner feltet best. Videre må vi bygge en politisk kultur som verdsetter langsiktighet og forutsigbarhet høyere enn umiddelbar politisk vinning. Solide, stabile rammevilkår er selve ryggraden for kvalitet og utvikling i våre store, felles offentlige tjenester. Til sist er det avgjørende å utvikle bedre mekanismer for kontinuerlig læring og justering, slik at erfaringer fra dem som står i førstelinjen, enten det er i klinikken, i klasserommet eller i andre tjenester, raskt kan bidra til å forbedre kursen, foredle regelverk og styrke våre felles systemer. 

Målet er ikke å innskrenke demokratiet, men å berike og styrke det ved å sikre at den brede deltakelsen suppleres med de beste kanalene for faglig innsikt og integritet. Det handler om å bygge et mer lyttende og klokere demokrati, hvor beslutninger som angår vår felles velferd, våre ressurser, og i mitt tilfelle, pasienters liv og helse, fattes på det best mulige grunnlaget, hver dag, også i årene mellom valgene. 

Dette er ment som en invitasjon til en åpen og konstruktiv samtale. Våre pasienter, våre kolleger, og samfunnet vi alle er en del av, fortjener at vi sammen tar denne utfordringen på største alvor. For bare ved å anerkjenne svakhetene, kan vi i fellesskap finne styrken til å bygge en enda bedre fremtid.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Omstridt metode ved organdonasjon ble innført i 2021. Slik har det gått

Ny studie: Effektiv hjelp til pasienter med revmatisk sykdom