Får kjeft for penisterapi
- Skjevhet og smerter i penis er svært utbredt, men blir neglisjert av norske leger, mener urolog Einar Christiansen. Han møter imidlertid kraftige reaksjoner fra ledende spesialister for sine behandlingsmetoder.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Privatpraktiserende urolog Einar Christiansen i Oslo sier at han ukentlig får pasienter fra allmennleger som forgjeves har klødd seg i hodet når pasienten har klaget over smerter og skjevhet i penis.
- Mange menn med smerter i penis kvier seg for å fortelle om problemet til allmennlegen. Noen blir henvist og får beskjed av urologen om å vente og se. Resultatet blir at de går rundt med unødige smerter - til tross for at smertene kan fjernes effektivt i så godt som alle tilfeller, sier Einar Christiansen.
- Syv av ti fornøyde
- Årsaken til plagene er den lite kjente lidelsen Peyronies sykdom. Den rammer én til tre prosent av alle menn og er en smertefull arrdannelse i bindevevet på ryggsiden av penis. Arrvevet er uelastisk, noe som gjør at penis blir skjev under reisning. I løpet av ett til to år blir skjevheten større, noe som ikke sjelden hemmer pasientens seksualliv. Men norske urologer nekter å gjøre noe med problemet før etter minst ett år. Selv behandler Christiansen pasientene effektivt med injeksjoner av kalsium-antagonist, midt i arret. - Syv av ti pasienter blir fornøyd, sier han på bakgrunn av en undersøkelse blant egne pasienter. - Unødvendig og ubehagelig
Leder Svein Hassellund ved urologisk avdeling på Volvat medisinske senter har lite til overs for Christiansens synspunkter. - Injeksjonene han tilbyr, er både unødvendige og ubehagelige. Ingen undersøkelser har så langt bekreftet at behandlingen virker, i hvert fall ikke på skjevheten. Om de hjelper på smertene, må dette holdes opp mot at også injeksjonene gjør vondt, og at sykdommen ikke plager pasienten med mindre han har reisning. Peyronies sykdom er en selvbegrensende tilstand, der det riktige er å vente til skjevheten har sluttet å øke. Om seksuallivet hemmes, bør pasienten opereres. Det første året etter sykdomsdebut er det ingen grunn til å foreta seg noe. Her er norske urologer, med unntak av Christiansen, samstemte, sier Svein Hassellund. Utbredt, men ukjent
Både Christiansen og Hassellund opererer ukentlig pasienter som er kommet i sykdommens endestadium. Én ting er de enige om: - Allmennlegene har lite peiling på tilstanden. - Behovet er stort og udekket, mener Christiansen. Hans erfaring er at norske urologer ikke ønsker å vite noe om injeksjonsbehandlingen, mens både amerikanske og spanske sentre benytter samme metode som ham. - I Norge blir tilstanden nærmest neglisjert, sier Christiansen. - Ingen beviselig effekt
Rikshospitalet, ved overlege Alexander Schultz, gir sin støtte til Hassellund og viser til to randomiserte kontrollerte studier av kalsium-blokkeren verapamil fra 1998. Ingen viste at behandlingen gir effekt. - Ikke bare kalsiumantantagonister, men trykkbølger, steroider og antiøstrogen har vært forsøkt. Felles for alle disse behandlingene er at de ikke har noen beviselig effekt. Pasientene er ofte redde og tror de har fått kreft. Det viktige er å berolige pasienten, understreke at sykdommen er godartet og helt ufarlig, og at vi kan operere hvis det blir nødvendig. Dette gjelder imidlertid ganske få pasienter. Grundig samtale med pasienten er det viktigste. Opphav:
- Årsaken til plagene er den lite kjente lidelsen Peyronies sykdom. Den rammer én til tre prosent av alle menn og er en smertefull arrdannelse i bindevevet på ryggsiden av penis. Arrvevet er uelastisk, noe som gjør at penis blir skjev under reisning. I løpet av ett til to år blir skjevheten større, noe som ikke sjelden hemmer pasientens seksualliv. Men norske urologer nekter å gjøre noe med problemet før etter minst ett år. Selv behandler Christiansen pasientene effektivt med injeksjoner av kalsium-antagonist, midt i arret. - Syv av ti pasienter blir fornøyd, sier han på bakgrunn av en undersøkelse blant egne pasienter. - Unødvendig og ubehagelig
Leder Svein Hassellund ved urologisk avdeling på Volvat medisinske senter har lite til overs for Christiansens synspunkter. - Injeksjonene han tilbyr, er både unødvendige og ubehagelige. Ingen undersøkelser har så langt bekreftet at behandlingen virker, i hvert fall ikke på skjevheten. Om de hjelper på smertene, må dette holdes opp mot at også injeksjonene gjør vondt, og at sykdommen ikke plager pasienten med mindre han har reisning. Peyronies sykdom er en selvbegrensende tilstand, der det riktige er å vente til skjevheten har sluttet å øke. Om seksuallivet hemmes, bør pasienten opereres. Det første året etter sykdomsdebut er det ingen grunn til å foreta seg noe. Her er norske urologer, med unntak av Christiansen, samstemte, sier Svein Hassellund. Utbredt, men ukjent
Både Christiansen og Hassellund opererer ukentlig pasienter som er kommet i sykdommens endestadium. Én ting er de enige om: - Allmennlegene har lite peiling på tilstanden. - Behovet er stort og udekket, mener Christiansen. Hans erfaring er at norske urologer ikke ønsker å vite noe om injeksjonsbehandlingen, mens både amerikanske og spanske sentre benytter samme metode som ham. - I Norge blir tilstanden nærmest neglisjert, sier Christiansen. - Ingen beviselig effekt
Rikshospitalet, ved overlege Alexander Schultz, gir sin støtte til Hassellund og viser til to randomiserte kontrollerte studier av kalsium-blokkeren verapamil fra 1998. Ingen viste at behandlingen gir effekt. - Ikke bare kalsiumantantagonister, men trykkbølger, steroider og antiøstrogen har vært forsøkt. Felles for alle disse behandlingene er at de ikke har noen beviselig effekt. Pasientene er ofte redde og tror de har fått kreft. Det viktige er å berolige pasienten, understreke at sykdommen er godartet og helt ufarlig, og at vi kan operere hvis det blir nødvendig. Dette gjelder imidlertid ganske få pasienter. Grundig samtale med pasienten er det viktigste. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
Temabilag: Mann og underliv, Dagens Medisin 18/02
Øystein Eiring
