
Klimaendringene rammer pasientene våre
Klimaendringer er en alvorlig trussel mot folkehelsen. Høyere temperaturer, luftforurensning og ekstremvær fører til flere sykdommer, økt dødelighet og større belastning på helsetjenestene. Samtidig bidrar helsesektoren selv til utslipp gjennom bygg, transport, medisiner og avfall.
Dersom helsetjenesten var et eget land, ville den vært verdens femte største utslippsnasjon. I Norge står helsetjenesten for omtrent 4–5 prosent av de totale klimagassutslippene. Det skyldes blant annet energiforbruk i bygg, innkjøp av utstyr og medisiner, transport og avfallshåndtering. Som samfunnets helseaktør, har sektoren et ansvar for å feie for egen dør, og samtidig være den som viser vei for andre sektorer.
Helsepersonell har høy tillit i befolkningen, og når vi løfter stemmen om klima som en helsetrussel, lytter folk.
Helsepersonell har som oppgave å fremme helse, forebygge sykdom og ta vare på mennesker når de er på sitt mest sårbare. Dette ansvaret stopper ikke ved dørterskelen til arbeidsplassen, men strekker seg ut i samfunnet, og helt inn i klimadebatten.
Klimaendringer rammer helse først
Verdens helseorganisasjon (WHO) har kalt klimaendringer som høyere temperaturer, ekstremvær og forurensning for den største trusselen mot global helse, både fysisk og psykisk. Det er mennesker med nedsatt helse, eldre og barn som rammes først og hardest, altså nettopp dem helsepersonell går på jobb for å beskytte og behandle hver dag.
Europa varmes opp dobbelt så raskt som gjennomsnittet i verden. I Norge har vi allerede sett konsekvensene av klimaendringer. Flom, hetebølger og forverret luftkvalitet skaper utfordringer for både folkehelsa og helsetjenestene. Slike hendelser øker behovet for beredskap, samtidig som de presser et allerede hardt belastet helsevesen.
Helsevesenet må redusere klimaavtrykket
Helsesektoren, som skal beskytte de sårbare, er også selv en del av problemet. Men, det trenger ikke være sånn. Bærekraftige innkjøp, bedre ressursbruk og grønnere bygg er eksempler på hvordan helsesektoren kan kutte utslipp uten at det går på bekostning av kvalitet eller pasientsikkerhet. Det handler ikke bare om miljø, men også om økonomisk bærekraft og god ressursforvaltning, noe som i lengden gir bedre tjenester for pasientene. Mange helseforetak er allerede godt i gang, for eksempel Helse Sør-Øst som har laget et panelverktøy som ble vist frem på FNs klimatoppmøte i Dubai.
Professor i medisin, Anne Kveim Lie, peker for eksempel på at helsesektorens omfattende bruk av engangsutstyr ikke bare gir store klimagassutslipp, men også har alvorlige sosiale og helsemessige konsekvenser. Produksjonen skjer ofte under svært dårlige arbeidsforhold, der arbeidstakerne kan utsettes helseskadelige kjemikalier. Bruken av engangsutstyr vokste opprinnelig frem fra mangel på helsepersonell som gjorde det nødvendig å effektivisere arbeidsoppgaver, men det er viktig å stille spørsmål ved hvorvidt alt engangsutstyr er nødvendig, forsvarlig og bærekraftig. Gjenbruk var normen for få generasjoner siden, og bærekraftige alternativer finnes.
Helsepersonell har derfor et dobbelt ansvar, vi må både beskytte folks helse mot klimaendringene, og vi må jobbe for å gjøre våre egne tjenester mer bærekraftige.
Fagbevegelsens rolle er å sikre rettferdig omstilling
Som fagorganiserte har vi en viktig rolle å spille i den grønne omstillingen. Det er vi som kjenner hverdagen på gulvet, ser hva som fungerer, og vet hva som trengs for å gjøre reelle endringer. Fagbevegelsen må stille krav til arbeidsgivere og myndigheter om klimavennlige løsninger, og samtidig kjempe for at omstillingen skjer på en rettferdig måte. Det betyr blant annet at nye, grønne tiltak ikke må gå på bekostning av arbeidsvilkår. At ansatte får opplæring, og får medvirke i grønne prosjekter. Helsesektoren må også få nødvendige ressurser sånn at vi klarer omstillingen.
Undersøkelser av LO viser at kvinner rammes hardest av klimaendringer. Likestillingsperspektivet er derfor helt essensielt i arbeidet med grønn omstilling, og kvinner må inkluderes bedre i en rettferdig og grønn omstilling. Helsesektoren er en kvinnedominert bransje, og vi må påvirke arbeidsgivere og myndigheter til å ta inn kvinneperspektivet så vel som arbeidstakerperspektivet.
Vi må bry oss!
Helsepersonell må gå foran i klimasaken. Vi vet at når helsepersonell engasjerer seg, har det en særlig gjennomslagskraft. Helsepersonell har høy tillit i befolkningen, og når vi løfter stemmen om klima som en helsetrussel, lytter folk. Flere fagorganisasjoner internasjonalt har allerede tatt tydelig standpunkt for klimapolitikk og forpliktet seg til klimakutt. Det må vi også gjøre i Norge! Framtidas miljøutfordringer krever helhetlig tenkning. Fagforbundet er tydelige på at kampen mot klimaendringer og miljøødeleggelser krever eierskap, styring, planlegging og prioritering.
Omsorg, solidaritet og forebygging er kjerneverdier i helsearbeidet. De er også grunnpilarer i klimasaken. Å kjempe for et bærekraftig samfunn er derfor ikke noe som kommer i tillegg til jobben, det er en forlengelse av det helsepersonell allerede gjør hver dag. Å bry seg om klima er å bry seg om mennesker!
Ingen oppgitte interessekonflikter