En grønnere helsetjeneste krever systematisk satsing

Bærekraftarbeid og helsehjelp har lenge vært brukt som to ulike begreper. Vår økende kunnskap om grønne prioriteringer er i ferd med å endre det. Å snakke om gode helsetjenester innebærer å snakke om bærekraftige helsetjenester med lavt klimaavtrykk som samtidig sikrer befolkningen bedre helse. Ifølge Verdens helseorganisasjon står helsesektoren globalt for 4–5 prosent av klimagassutslippene. Dette inkluderer alt fra energiforbruk i sykehus til produksjon av medisinsk utstyr og transport av pasienter og medisiner. Det totale klimafotavtrykket fra spesialisthelsetjenesten i Norge er anslått å være ca. 1,83 millioner tonn CO₂ per år. Det er ned fra over 1,96 millioner CO₂-ekvivalenter i 2019. Dette skyldes delvis redusert bruk av fossilt brennstoff, men også en bevisst bruk av alternativer til anestesigassen desfluran, som er en CO2-ekvivalent drivhusgass. 

Bevisstheten rundt miljøtiltak i helsetjenesten er med andre ord økende og målbar, og helseforetakene har på papiret store ambisjoner for å drive grønnere. Flere sykehus har mindre prosjekter på gang, mens Oslo Universitetssykehus har gått i front med egen bærekraftstrategi. Tiltakene som foreslås, griper i stor grad inn i helsepersonells hverdag. Hvor godt er ledelse og helsepersonell samordnet med tanke på det arbeidet som ligger foran oss? 

Hansker til besvær

Siden 60-tallet er engangsbruk av alt fra sterile sett med operasjonsutstyr til plasthansker blitt et vanlig syn på norske sykehus. Engangssykehusene har bidratt til økt miljøavfall som med enkle grep kan reduseres. Ta for eksempel plasthansker. Hanskebruken gikk opp under pandemien, og ifølge tall fra Folkehelseinstituttet tar helsepersonell på seg 300 millioner engangshansker årlig. Det handler om utrygghet med hensyn til smitte – for både pasient og behandler. 

Bevisstheten rundt hvilke situasjoner der man ikke trenger hansker er mangelfull, og det er enkelt å bare nappe med seg et par hansker på vei inn til en konsultasjon for sikkerhets skyld. For å snu trenden, må man avvennes. Oslo universitetssykehus har satt seg fore å redusere bruken 30 prosent. Bare det vil bety at man sender 490 tonn mindre plast til forbrenning. Flere bør følge etter, men det er en grunn til at vaner er vonde å vende. Godt systematisk endringsarbeid er nødvendig for at man skal nå målene man setter seg. 

Tidligere har pris, funksjon og trygghet vært avgjørende for innkjøp av utstyr i helsetjenesten. Fremover bør også miljø og bærekraft tas hensyn til. Engangsvarmejakker er noe man bruker mye av i sykehusene. Innkjøpsprisen på engangsjakker er høyere enn for vaskbare tekstiler, men logistikken og vasken medfører de store kostnadene for flergangsjakkene – noe som har gjort at engangsjakkene dominerer på innkjøpssiden. Det er ikke vanskelig å forstå at det er et krysningspunkt for hva som er det mest lønnsomme alternativet. Når vi samtidig vet at flergangsjakker bidrar til et bedre klimaregnskap, burde motivasjonen være å legge til rette for å gå for dette alternativet. Klimatiltak kan gjøres økonomisk bærekraftige med strukturert tilnærming. 

Bærekraftarbeid er endringsarbeid

Helt nylig åpnet det nye sykehuset i Møre og Romsdal. En samling av medisinske funksjoner på Hjelset handler ikke bare om å få større og bedre medisinske fagmiljøer, det handler også om å redusere klimagassutslipp på grunn av transport på tvers av regionen. Helseforetaket har også et mål om å ha miljøbevisste medarbeidere i alle enheter. Med en klimabevisst organisasjon skal man redusere både polikliniske konsultasjoner og øke sorteringsgraden for avfall. Dette er ambisiøse mål som det står respekt av. Og i arbeidet som følger er det viktig å huske på at bærekraftarbeid er endringsarbeid. Helsepersonell må forstå hvorfor plasthanskebruken må ned. Det må brukes tid på å forklare og gi mening til endringene som vedtas av ledelsen. Det holder ikke å annonsere noe på intranettet eller sende ut rutiner på epost. Bærekraftarbeid må bli en integrert og obligatorisk del av driftsrapporteringen, og kommunikasjonen rundt arbeidet må nå alle lagene i helsetjenesten.

Tidligere har «klimasaken» i stor grad vært drevet frem av ildsjeler som frivillig tok på seg å opplyse organisasjoner om å endre til grønnere rutiner. Nå må ledelsen ta på seg den grønne vesten og gjøre den samme jobben. Vår påstand er at helsepersonellet på norske sykehus i for liten grad forstår hvordan de skal bidra til å redusere klimaavtrykket per i dag. Det trengs mer endringsledelse og mer aktivt kommunikasjonsarbeid rundt fordelene og nødvendigheten av en grønnere helsetjeneste i tiden som kommer. Med systematisk jobbing for å oppnå mer bærekraft vil også de økonomiske fordelene følge etter. 

Hypen er over – nå begynner arbeidet. 

EY leverer tjenester til offentlige aktører i Norge, herunder konsulenttjenester på bærekraft. Det er ikke oppgitt interessekonflikter.