Fra tirsdag til torsdag denne uka samles 280 representanter fra helsemyndigheter i 25 land i Oslo for å markere den europeiske storsatsingen på folkehelse og forebygging Joint Action Prevent NCD. – Alle land står foran de samme utfordringene, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet.
Fra tirsdag til torsdag denne uka samles 280 representanter fra helsemyndigheter i 25 land i Oslo for å markere den europeiske storsatsingen på folkehelse og forebygging Joint Action Prevent NCD. – Alle land står foran de samme utfordringene, sier divisjonsdirektør Linda Granlund i Helsedirektoratet.

Norge leder tidenes største folkehelseprosjekt i EU

Tre av fire av oss ligger an til å dø av en ikke-smittsom sykdom, som kreft. Nå starter et Norge-ledet samarbeidsprosjekt i EU for å forebygge bedre.

Publisert Sist oppdatert

– Alle land står foran de samme utfordringene, derfor er dette samarbeidet så viktig, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, til NTB.

Onsdag går det offisielle startskuddet for Joint Action Prevent NCD, som er den største europeiske satsingen på folkehelse og forebygging av ikke-smittsomme sykdommer noen gang. 20 prosent av EUs totale helsebudsjett, rundt én milliard kroner, er satt av. Det betegnes som «en ny æra innen helsefremmende arbeid».

Mer om prosjektet

Denne uka markeres at Norge leder tidenes europeisk folkehelsesatsing med 25 land og mer enn 100 samarbeidspartnere.

Joint Action Prevent NCD er et samarbeid over fire år mellom myndigheter.

EU investerer én milliard kroner for å finne de beste tiltakene for å forbedre folkehelsen og redusere sykdomsbyrden av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Prosjektet skal ledes fra Norge, av Folkeinstituttet og Helsedirektoratet, og er EUs største helseaktivitet noen gang.

Norge er allerede med i EUs helseprogram, EU4Health, på lik linje med EU-landene.

EU4Health ble til etter koronautbruddet våren 2020, da det var tydelig at Europa ikke var godt nok forberedt på en slik krise. Målet er å styrke helsesystemene og beredskapen.

I desember ble det klart at EU-kommisjonen åpner for norsk deltakelse i EUs helseunion, som har fem satsingsområder – kreft, helseberedskap, folkehelse, helsesystemer og -personell, og digitalisering.

– Det finnes mye kunnskap om at vi kan forebygge ikke-smittsomme sykdommer. De har felles risikofaktorer, spesielt knyttet til usunt kosthold, høyt alkoholforbruk, fysisk inaktivitet og tobakksrøyking. Nå skal myndighetene samarbeide om hvordan man best reduserer dem. For slik det er nå, kjenner vi for eksempel til kostanbefalingene, men vi følger dem jo ikke, påpeker Granlund.

Norge skal gi og ta

Målet er å identifisere og innføre de mest effektive tiltakene for å forebygge kreft og andre ikke-smittsomme sykdommer, som type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer. Landene har ulike erfaringer og tiltak de kan bidra med, og ulike utfordringer der de trenger innspill.

Granlund er prosjektkoordinator, mens spesialrådgiver Knut Inge Klepp i Folkehelseintituttet (FHI) er vitenskapelig koordinator.

– Vi er stolte over å få lede dette. Det er kjempestort med et så stort og ambisiøst prosjekt. Norge har mye å lære og mye å bidra med, sier Granlund.

Hun nevner eksempelvis at vi kan lære mye om tilrettelegging av nærmiljøer, som kan gjøre det lettere å ta de sunne valgene.

Lange, gode liv

25 nasjoner deltar i det fireårige prosjektet. I nasjonale dragkamper om helsemidler taper ofte forebyggende tiltak, fordi for eksempel akutte behandlingstiltak framstår som viktigere. Granlund tror samarbeidet vil gi myndighetene kunnskap og støtte som gjør det lettere å få gjennomslag for og rulle ut forebyggende tiltak.

Ikke-smittsomme sykdommer (NCD-er) står for den største delen av de europeiske landenes helseutgifter. De bidrar ikke minst til enorme samfunnskostnader i tap av produktivitet og tap av arbeidskraft. Mer enn 75 prosent av oss kommer til å dø av en NCD, og kanskje måtte leve og slite med den lenge i forkant, slik situasjonen er nå.

– Vår visjon er god helse, gode liv. Vi skal ikke leve evig noen av oss, men det er viktig å leve godt veldig lenge, å utsette disse sykdommene, som koster mye både i livskvalitet og for samfunnet, sier Granlund.

Helseminister Ingvild Kjerkol står for den offisielle åpningen av prosjektet i Oslo onsdag.

(©NTB)

Powered by Labrador CMS