Etterlyser balansert informasjon om østrogen
Professor Ole-Erik Iversen i Bergen frykter at medieoppslagene om østrogen skaper forvirring hos både leger og pasienter.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
BERGEN Hormontilskudd for kvinner i overgangsalderen har vært et hett tema i mediene den siste tiden.
Professor dr.med. Ole-Erik Iversen ved Kvinneklinikken påHaukeland universitetssykehus ønsker en bedre fremstilling av temaet: - Det er viktig at kvinner får saklig og balansert informasjon om hormontilskudd. Det har de ikke fått gjennom medieoppslagene i det siste.
Det siste året har resultater fra tre store undersøkelser rundt hormonterapi blitt hyppig omtalt i mediene. Iversen tror at medieoppslagene har skapt forvirring blant både leger og pasienter.
Lite representativ
To av studiene, Womens Health Initiative (WHI) og Heart and Oestrogen/Progestin Replacement Study (HERS), er blant de største randomiserte prospektive undersøkelsene om langtidseffekter av systemisk postmenopausal hormonbehandling og forekomst av bivirkninger. Ifølge professor Iversen er de likevel i liten grad representative for norske forhold. - WHI-studien ble gjennomført blant en befolkning som er eldre enn det som er den vanlige brukeren her hjemme. Det ble også benyttet konjugert østrogen - noe som ikke brukes i Norge, sier han. HERS-studien ble utført på kvinner som allerede hadde hatt ett hjerteinfarkt, og gjennomsnittsalderen deres var 67 år. Derfor mener Iversen at heller ikke denne er representativ. - Det er dessuten litt gårsdagens behandling som er undersøkt i disse studiene, siden vi de siste årene i stor grad har gått over til lavdosebehandling, sier han. Brystkreft
Studiene viser at hormonbehandling gir økt risiko for brystkreft. Ifølge den nylig publiserte studien Million Women Study gir kombinasjonsbehandling større risiko enn enkel østrogenbehandling. Iversen mener det er viktig å se eventuelle sykdomsutfall i en større sammenheng. Med basis i WHI-studien snur han litt på flisa: - Vi kan for eksempel balansere krefttilfellene med hensyn til tykktarmskreft. Hvis 10.000 kvinner bruker østrogen i ett år, vil 48 av dem få bryst- eller tykktarmskreft. Av 10.000 kvinner som ikke får hormonbehandling, vil 46 få en av disse kreftformene. Gestagen - eller ikke?
Ole-Erik Iversen mener praksisen for hvorvidt det skal benyttes kombinasjonen østrogen-gestagen, eller kun østrogen, ikke bør endres på grunn av utfallet av Million Women Study alene. Han sier at én observasjonsstudie av denne typen ikke er god nok dokumentasjon. - Hvis livmoren er intakt, gir vi østrogen-gestagen. Hvis den er fjernet, gir vi kun østrogen. Professor og gynekolog Britt-Ingjerd Nesheim ved Ullevål universitetssykehus (UUS) mener studien indikerer at gestagentilskuddet kanskje kan fjernes: - Det kan se ut som om gestagenets beskyttende effekt mot endometriecancer ikke oppveier den økte risikoen for brystkreft, men dette er ikke godt nok dokumentert. Uansett er ikke den absolutte kreftrisikoen stor. Ingen endringer
Ole-Erik Iversen satt i panelet som i fjor utarbeidet en terapianbefaling for hormonbehandling i regi av Statens legemiddelverk (LMV). Her var både WHI- og HERS-studien med i vurderingen. Konklusjonen var at det viste forholdet mellom nytte og risiko bør tilsi større tilbakeholdenhet med bruk av behandlingen. Iversen mener resultatene fra Million Women Study ikke skulle gjøre det nødvendig å revidere dette dokumentet. Dette er Nesheim enig i. Iversen mener indikasjonene for hormonbehandling er de samme som før disse studiene ble offentliggjort: Østrogenpreparater skal brukes til profylaktisk behandling for osteoporose og for plager direkte knyttet opp til klimakteriet, som for eksempel hetetokter. - Østrogenpreparatene er ofte blitt skrevet ut til kvinner som ikke har disse plagene, og da har de heller ikke fått noen helsegevinst, sier Britt-Ingjerd Nesheim. Hun håper omfanget av dette har minsket som følge av de siste studiene. Utilstrekkelig
Menopausen slår i gjennomsnitt inn hos norske kvinner når de er 51-52 år gamle. De fleste av de 200.000 norske kvinnene som får hormonbehandling, begynner når plagene oppstår før de når denne alderen. - Informasjonen fra legen må også være saklig og balansert, og så får pasienten selv velge. Jeg tror dessverre de fleste fatter sin beslutning uten balansert informasjon i bunn, og en 20 minutters legesamtale kan gjerne være utilstrekkelig, sier professor Iversen. - Behandlingsperioden bør være så kort som mulig. Kvinnene bør prøve å slutte litt innimellom for å se hvordan de føler seg uten hormontilskuddet, sier Nesheim. Opphav:
To av studiene, Womens Health Initiative (WHI) og Heart and Oestrogen/Progestin Replacement Study (HERS), er blant de største randomiserte prospektive undersøkelsene om langtidseffekter av systemisk postmenopausal hormonbehandling og forekomst av bivirkninger. Ifølge professor Iversen er de likevel i liten grad representative for norske forhold. - WHI-studien ble gjennomført blant en befolkning som er eldre enn det som er den vanlige brukeren her hjemme. Det ble også benyttet konjugert østrogen - noe som ikke brukes i Norge, sier han. HERS-studien ble utført på kvinner som allerede hadde hatt ett hjerteinfarkt, og gjennomsnittsalderen deres var 67 år. Derfor mener Iversen at heller ikke denne er representativ. - Det er dessuten litt gårsdagens behandling som er undersøkt i disse studiene, siden vi de siste årene i stor grad har gått over til lavdosebehandling, sier han. Brystkreft
Studiene viser at hormonbehandling gir økt risiko for brystkreft. Ifølge den nylig publiserte studien Million Women Study gir kombinasjonsbehandling større risiko enn enkel østrogenbehandling. Iversen mener det er viktig å se eventuelle sykdomsutfall i en større sammenheng. Med basis i WHI-studien snur han litt på flisa: - Vi kan for eksempel balansere krefttilfellene med hensyn til tykktarmskreft. Hvis 10.000 kvinner bruker østrogen i ett år, vil 48 av dem få bryst- eller tykktarmskreft. Av 10.000 kvinner som ikke får hormonbehandling, vil 46 få en av disse kreftformene. Gestagen - eller ikke?
Ole-Erik Iversen mener praksisen for hvorvidt det skal benyttes kombinasjonen østrogen-gestagen, eller kun østrogen, ikke bør endres på grunn av utfallet av Million Women Study alene. Han sier at én observasjonsstudie av denne typen ikke er god nok dokumentasjon. - Hvis livmoren er intakt, gir vi østrogen-gestagen. Hvis den er fjernet, gir vi kun østrogen. Professor og gynekolog Britt-Ingjerd Nesheim ved Ullevål universitetssykehus (UUS) mener studien indikerer at gestagentilskuddet kanskje kan fjernes: - Det kan se ut som om gestagenets beskyttende effekt mot endometriecancer ikke oppveier den økte risikoen for brystkreft, men dette er ikke godt nok dokumentert. Uansett er ikke den absolutte kreftrisikoen stor. Ingen endringer
Ole-Erik Iversen satt i panelet som i fjor utarbeidet en terapianbefaling for hormonbehandling i regi av Statens legemiddelverk (LMV). Her var både WHI- og HERS-studien med i vurderingen. Konklusjonen var at det viste forholdet mellom nytte og risiko bør tilsi større tilbakeholdenhet med bruk av behandlingen. Iversen mener resultatene fra Million Women Study ikke skulle gjøre det nødvendig å revidere dette dokumentet. Dette er Nesheim enig i. Iversen mener indikasjonene for hormonbehandling er de samme som før disse studiene ble offentliggjort: Østrogenpreparater skal brukes til profylaktisk behandling for osteoporose og for plager direkte knyttet opp til klimakteriet, som for eksempel hetetokter. - Østrogenpreparatene er ofte blitt skrevet ut til kvinner som ikke har disse plagene, og da har de heller ikke fått noen helsegevinst, sier Britt-Ingjerd Nesheim. Hun håper omfanget av dette har minsket som følge av de siste studiene. Utilstrekkelig
Menopausen slår i gjennomsnitt inn hos norske kvinner når de er 51-52 år gamle. De fleste av de 200.000 norske kvinnene som får hormonbehandling, begynner når plagene oppstår før de når denne alderen. - Informasjonen fra legen må også være saklig og balansert, og så får pasienten selv velge. Jeg tror dessverre de fleste fatter sin beslutning uten balansert informasjon i bunn, og en 20 minutters legesamtale kan gjerne være utilstrekkelig, sier professor Iversen. - Behandlingsperioden bør være så kort som mulig. Kvinnene bør prøve å slutte litt innimellom for å se hvordan de føler seg uten hormontilskuddet, sier Nesheim. Opphav:
Annonse kun for helsepersonell
| Fakta / Dette har studiene dokumentert Dette er fordeler ved systemisk hormonbehandling: - Lindrer vasomotoriske symptomer (som hetetokter) hos postmenopausale kvinner. - Veldokumentert effekt på atrofirelaterte slimhinneplager og residiverende urinveisinfeksjoner. - Kan brukes til forebygging og behandling av postmenopausal osteoporose. - Reduserer insidensen av kolorektal kreft og sannsynligvis også mortaliteten. - Enkelte studier kan tyde på at hormonbehandlingen reduserer risiko for demens eller kognitiv dysfunksjon hos ellers friske kvinner i menopausen, men dette er foreløpig ikke tilstrekkelig dokumentert. WHI-studien fant faktisk økt hyppighet av Alzheimer i behandlingsgruppen i forhold til placebogruppen. Dette er ulemper ved systemisk hormonbehandling: - Øker risikoen for brystkreft. Risikoen øker med varighet av behandlingen. - Million Women Study indikerer at også mortaliteten øker, i motsetning til tidligere studier. Ifølge studien gir østrogen-gestagen større brystkreftfare enn kun østrogen. Hvis 1000 kvinner tar østrogen i ti år, er dette anslått til å medføre fem ekstra tilfeller av brystkreft, sammenliknet med en ubehandlet gruppe. Hvis 1000 kvinner får gestagen-tillegg, medfører dette at 19 flere kvinner får kreftformen. - Øker risikoen for dyp venetrombose og lungeemboli. - Resultatene fra studiene tyder på økt risiko for koronar hjertesykdom og hjerneslag. De tidligere studiene som viste at hormonbehandling var gunstig profylakse, er altså ikke bekreftet. - Behandling med østrogen alene øker risiko for endometrikreft. Dette kan forhindres ved gestagentillegg. - Økt risiko for å utvikle galleveissykdom. |
Dagens Medisin 12/03
Børge Sildnes
