TILTAK: Bård Hoksrud (Frp) mener at helseministeren kommer med for få konkrete tiltak for å øke intensivkapasiteten under pandemien. 

Foto: Vidar Sandnes

– Man kunne ha behandlet veldig mange flere pasienter raskere og til en lavere pris

– For mange tror jeg det oppleves som å slå døra rett i trynet på folk som ønsker å få lov til å ha innflytelse på behandlingen, og på hvem som skal levere tjenestene, sier Bård Hoksrud (Frp). 

Denne artikkelen er mer enn to år gammel.

– Vi prioriterer dere som er i den offentlige helsetjenesten, sa helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i sin første sykehustale. 

Hun annonserte at regjeringen foreslår en ekstra tiltakspakke på 1,5 milliarder kroner til sykehusene og istedenfor en ny nasjonal helse- og sykehusplan så vil de lage en nasjonal helse- og samhandlingsplan. 

Bård Hoksrud, helsepolitisk talsperson i Frp, etterlyser konkrete tiltak. 

– Det var ikke noen overraskelser i talen, det var ikke det. Men jeg synes jo at det var lite konkret med tanke på hvordan man skal løse utfordringene med alle de personene som nå venter i kø og ikke får behandlingene sine fordi vi har måttet håndtere pandemi.

– Slå døra rett i trynet på folk
Hoksrud peker på at regjeringen ideologisk sett er imot å bruke privat kapasitet i helsevesenet til å behandle folk.

– Jeg synes det er trist fordi det betyr at det er mange syke mennesker og personer som trenger operasjoner som nå fortsatt skal stå i kø og vente, fordi ideologi trumfer å bruke den ledige kapasiteten som finnes i helsevesenet.

Helseministeren uttalte at de vil avvikle godkjenningsordningen Fritt behandlingsvalg fra 2023, men beholde retten til å velge behandling blant de offentlige sykehusene og behandlingssteder som har avtale med de regionale helseforetakene. 

– For mange tror jeg det oppleves som å slå døra rett i trynet på folk som ønsker å få lov til å ha innflytelse på behandlingen og hvem som skal levere tjenestene.

Han påpeker at det er lange køer i helsevesenet og mener at køene ikke blir noe mindre av det regjeringen har valgt å gjøre.

– Man kunne ha behandlet veldig mange flere pasienter raskere og til en lavere pris, fordi man er ganske tøffe når man inngår avtaler med private som skal levere tjenester til det offentlige.

– Skuffende
– Med tanke på intensivkapasiteten og behovet for å øke kapasiteten på kort sikt, synes jeg ikke det var noe konkret bortsett fra flere utdanningsstillinger. 

Fokuset burde være på å få folk tilbake, poengterer han. 

– Jeg mener at det kjappeste man kan gjøre er å få tilbake noen av de 700 som har gått ut av helsevesenet og som har både intensivutdanningen og erfaringen. Da tenker jeg at en motivasjonsordning. Et eget tillegg ville ha vært bra for de som er i helsevesenet i dag, men også for å få folk tilbake.

Han peker på høyere lønn som et viktig tiltak. 

– Det er mange som vurderer å gå ut av helsevesenet nå. Vi trenger mye mer offensive holdninger for å få folk tilbake i helsevesenet, så det var skuffende.

Hoksrud sier at 1,5 milliarder kroner høres ut som mye penger. 

– Men jeg vil se mer konkret hva de pengene skal gå til før jeg sier om det er bra eller dårlig.

– En mer todelt helsetjeneste
Å fjerne fritt behandlingsvalg er en historisk svekkelse av pasienters rettigheter, mener helsepolitisk talsperson Tone Wilhelmsen Trøen i Høyre.

– Vår bekymring er at vi nå får en mer todelt helsetjeneste, hvor kun de med stor lommebok fortsatt kan velge hvor de vil ha behandling, fordi staten ikke lenger skal ta regningen, sier Trøen. 

– Fritt behandlingsvalg har bidratt til mangfold og valgfrihet som er viktig for pasienter, særlig innenfor rus og psykisk helsevern, påpeker hun.

Powered by Labrador CMS