E-helseløsninger i Norge: er helsepersonells motvilje rett diagnose?
En fersk rapport utarbeidet på oppdrag fra Direktoratet for e-helse antyder at helsepersonell har en grunnleggende motstand mot å ta i bruk nye digitale løsninger. Vår forskning viser en annen virkelighet
Nylig ble det i Dagens medisin uttrykt bekymringer for at norsk helsepersonell viser motstand mot innføring og bruk av e-helseløsninger. En fersk rapport fra Cirio på oppdrag fra Direktoratet for e-helse antyder at manglende produktivitetsøkninger på det norske e-helsemarkedet kan skyldes grunnleggende motstand i norsk helsevesen mot å ta i bruk e-helseløsninger. Vi anerkjenner rapportens omtale av feltet som komplekst. Vår forskning viser imidlertid en annen virkelighet, nemlig en høy vilje blant helsepersonell til å ta i bruk slike løsninger.
I Cirio-rapporten poengteres det at e-helseløsninger har potensiale til å effektivisere helsevesenet, men det antydes en motvilje blant helsearbeidere til å integrere teknologien i klinisk praksis. Rapporten foreslår at motviljen kan stamme fra mangel på teknologisk kompetanse og frykt for endringer i arbeidsflyten.
VILLIGE. Vår nylig publiserte forskningsstudie avdekker derimot et annet perspektiv. Undersøkelsen, som involverte 130 ansatte ved 20 revmatologiske avdelinger i Norge, avdekket en høy grad av villighet til å bruke digital hjemmeoppfølging. Studien vår viste at et flertall av helsearbeiderne, inkludert leger og sykepleiere, var positive til bruk av e-helseløsninger. Deltakerne fremhevet at en av fordel ved e-helseløsninger, var at pasientene sparte tid og reisevei. Helsepersonell med høy grad av villigheten til å bruke digital hjemmeoppfølging hadde også størst tro på at pasientene ønsket denne formen for behandling og oppfølging.
I en foreløpig upublisert studie blant 339 fysioterapeuter i primærhelsetjenesten fant vi samme tendens. Over 80 prosent av fysioterapeutene var positive til å anbefale e-helseløsninger til pasienter for behandling av muskelskjelettplager. I likhet med den første studien, ble manglende mulighet til å gjøre en fysisk undersøkelse og utfordringer i å bygge en relasjon til pasienten, samt tekniske barrierer og mangel på opplæring, fremhevet som utfordringer ved e-helseløsninger. Negative holdninger til bruk av digitale løsninger blant fysioterapeutene ble derimot ansett som en mindre viktig barriere.
Innføring av ny teknologi innebærer både omfattende system- og kulturendringer. Våre funn indikerer at helsepersonell er villige til å omfavne e-helseteknologi for å forbedre pasientbehandlingen når riktig støtte og ressurser foreligger. I stedet for å fokusere på helsepersonells motvilje bør det kanskje i større grad fokuseres på hvilke overordnede grep som er nødvendig for å implementere e-helseteknologi.
Emil Eirik Kvernberg Thomassen, fysioterapeut og ph.d.-kandidat ved Forskningssenter for behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer (REMEDY), Diakonhjemmet sykehus
Lars Martinsen, fysioterapeut og ph.d.-kandidat ved Forskningssenter for behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer (REMEDY), Diakonhjemmet sykehus
Nina Østerås, enhetsleder Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR), Seniorforsker, fysioterapeut og professor i fysioterapi Universitet i Oslo
Anne Therese Tveter, nestleder Forskningssenter for behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer (REMEDY), Seniorforsker, Professor OsloMet og fysioterapeut
Kathrine Daniloff, kommunikasjonsrådgiver ved Forskningssenter for behandling innen revmatologi og muskelskjelettsykdommer (REMEDY), Diakonhjemmet sykehus
Forfatterne oppgir ingen interessekonflikter.
