SENTRALISERING: Det foreslås at kommunene skal representeres i det foreslåtte Helseberedskapsrådet gjennom EN statsforvalter, skriver Kristin Cotta Schønberg. Foto: Vidar Sandnes
SENTRALISERING: Det foreslås at kommunene skal representeres i det foreslåtte Helseberedskapsrådet gjennom EN statsforvalter, skriver Kristin Cotta Schønberg. Foto: Vidar Sandnes

Beredskap – er sentralisering veien å gå?

Forslaget bør justeres slik at lokal og samfunnsmedisinsk kompetanse utnyttes bedre.

Publisert
Kristin Cotta Schønberg
Kristin Cotta Schønberg

REGJERINGEN HAR NYLIG lagt frem Helseberedskapsmeldingen. Den peker på flere grep som er ment å bedre tverrsektorielt samarbeid i helseberedskapen. Dette er en god tanke, men Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA) er bekymret for om dette vil bli resultatet i praksis.

Kommunenes rolle og viktighet i beredskapsarbeidet trekkes frem gjentatte ganger i Helseberedskapsmeldingen. Det heter blant annet at Helseberedskapen i Norge har en styrke ved at mye ansvar, kompetanse og virkemidler ligger på kommunalt nivå. Kjennskap til lokale forhold gir en mer målrettet og tilpasset håndtering av hendelser og kriser nært de som berøres, samt mulighet til fleksibilitet og omstillingsevne i responsen. Og videre heter det I utvikling av helseberedskapen er kommunenes rolle viktig å ivareta.

LITE REALISTISK. Til tross for disse viktige refleksjonene bærer regjeringens forslag om den konkrete organiseringen av arbeidet preg av en holdning om at sentrale myndigheter stort sett vet best. Dette skjønner man når det foreslås at kommunene skal representeres i det foreslåtte Helseberedskapsrådet gjennom EN statsforvalter. Vi mener det er lite realistisk at denne ene statsforvalteren skal kunne representere kommuner som er svært forskjellige i størrelse, organisering og geografisk plassering. I tillegg kan et ekstra ledd i kommunikasjonen mellom kommunene og rådet kunne komme til å fungere som et filter, og hindre at vesentlige poenger blir forstått korrekt av rådet.

Helseberedskapsmeldingen baserer seg tilsynelatende i stor grad på at alle medlemmene i Helseberedskapsrådet skal ivareta kommuneperspektivet. De fleste medlemmene har imidlertid roller i samfunnet som har helt andre fokusområder enn et kommuneperspektiv. Vi mener derfor det er lite realistisk å forvente at dette vil fungere i praksis. Til sammenligning er spesialisthelsetjenesten representert ved samtlige toppledere i de regionale helseforetakene.

Kommunene er tross alt grunnsteinen i vår nasjonale helseberedskap

KOMMUNEOVERLEGENES ROLLE. Kommuneoverlegenes rolle i beredskap er som tidligere nevnt trukket frem av flere. På pressekonferansen ved fremleggelse av Helseberedskapsmeldingen sa helseministeren det følgende: Kommuneoverlegen er den naturlige lederen når vi snakker om helsekriser. Derfor er jeg opptatt av at kommuneperspektivet løftes gjennomgående i helseberedskapen.

Det er en betydelig dissonans mellom denne uttalelsen og den foreslåtte representasjonen av kommunene i den nye helseberedskapsmodellen.

VEILEDER. Regjeringen viser både til Koronakommisjonen og Folkehelsemeldinga for å forankre at kommuneoverlegenes funksjon, kapasitet, tilgjengelighet og oppgaver skal sikres i en nasjonal veileder for kommunene. Dette kan være et klokt grep for å sikre tilstrekkelig samfunnsmedisinsk kompetanse lokalt. Kommunene er tross alt grunnsteinen i vår nasjonale helseberedskap, og tverrsektorielt samarbeid foregår vel så mye på lokalt plan som nasjonalt.

Hvis helseministeren mener det hun sa ved fremleggelsen av meldingen bør hun justere forslaget slik at lokal og samfunnsmedisinsk kompetanse utnyttes bedre.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS