Når krisen kommer, må helseberedskapen gjelde alle
Personer med funksjonsnedsettelse og kroniske sykdommer står fortsatt utenfor Norges helseberedskap. Når krisen rammer, må tryggheten gjelde alle, ikke bare de som kan løpe, puste fritt og klare seg selv.
Annonse kun for helsepersonell
Trygghet i kriser handler om mer enn vann og jodtabletter.
Den handler om vissheten om at du blir inkludert, ikke oversett eller etterlatt. Likevel er mange av oss som bor hjemme og trenger hjelp i hverdagen, utelatt fra Norges helseberedskap.
Når alarmen går og andre løper til tilfluktsrom og ned trapper, sitter noen igjen, fordi vi ikke kan forflytte oss, ikke får pust, ikke finner fram, eller blir møtt med fordommer.
Et blindfelt i beredskapen
Annonse kun for helsepersonell
Norge forbereder seg på terror, strømbrudd, naturkatastrofer og desinformasjon. Prinsippet for sivil beredskap er at de fleste skal klare seg selv, slik at ressursene kan brukes på dem som trenger det mest.
Men hva skjer når de som trenger det mest, ikke er en del av planene?
Personer med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer er en stor del av befolkningen. Mange er avhengige av medisinsk utstyr som krever strøm, av trygg kommunikasjon med helsepersonell eller av praktisk assistanse. Likevel er det få tegn til at dette perspektivet er integrert i helseberedskapsarbeidet.
Da Helsedirektoratet nylig arrangerte en to dager lang helseberedskapskonferanse, ble temaet knapt nevnt – verken av direktoratet selv, helsemyndigheter eller hjelpeorganisasjoner. Det sier alt om hvor svakt inkluderingen står, selv i helsefeltets egne rom.
Når systemene svikter, svikter tilliten
For mange av oss handler beredskap ikke bare om fysisk trygghet, men også om sosial trygghet.
Personer som lever med hiv, kronisk sykdom eller funksjonsnedsettelse vet hvor fort stigma og taushetsplikt kan kollidere med behovet for å bli sett og hjulpet. Når kommunikasjonen svikter, og fordommer eller frykt tar over, blir helseberedskap et spørsmål om tillit – ikke bare teknikk.
CRPD – Konvensjonen om rettighetene funksjonshemmede – forplikter Norge til å sikre beskyttelse og trygghet for alle, også i kriser. Likevel ser vi liten samordning mellom helse, beredskap og sosialtjenester.
Annonse kun for helsepersonell
Tre tiltak for bedre helseberedskap
Vi foreslår tre enkle grep som vil gjøre beredskapen tryggere for alle:
- Inkluder oss i planene. Samarbeid med brukerorganisasjoner og erfaringsmiljøer når helseberedskap planlegges.
- Øv med mangfoldet. La personer med ulike funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer delta i helseberedskapsøvelser.
- Sikre strøm og varsling. Medisinsk utstyr må ha nødstrømsløsninger, og varsling må være tilgjengelig for alle.
Beredskap handler om mer enn forsyninger. Den handler om fellesskap og tillit.
Vi er klare til å bidra. Nå må helsemyndighetene vise at de er det samme.
Ingen oppgitte interessekonflikter
