Tredelt portrett med tre smilende voksne personer i profesjonelle klær.
IT TAKES TWO: Godt samarbeid forutsetter at begge parter investerer i å forstå den andres arbeidshverdag. Hvorfor har ikke Helse Midt-Norge selv gjennomført systematiske kartlegginger av hvordan systemet påvirker fastlegenes arbeid, SPØR Niklas Amdal, Eigil Sandvik og Nina Therese Hagen.

Fastlegene har svart. Nå bør Helse Midt-Norge lytte

Trude Basso, direktør for medisin og helsefag i Helse Midt-Norge, svarer på vår kronikk med å rette oppmerksomheten mot prosessen rundt undersøkelsen vår fremfor funnene i den. Vi mener debatten bør handle om innholdet.

Publisert Sist oppdatert

Basso gjør et poeng av at ingen med ansvar for digitale løsninger i Helse Midt-Norge var informert om spørreundersøkelsen før vi publiserte. Det stemmer. En fagforening som kartlegger egne medlemmers arbeidshverdag gjør dette som en del av sitt ordinære arbeid, og vi mener det er riktig at resultatene legges frem i den offentlige debatten. At det er slik vi velger å gjøre det, bør ikke overskygge det undersøkelsen faktisk viser. Det er også verdt å merke seg at Helse Midt-Norge selv, så vidt vi kjenner til, ikke har tatt initiativ til tilsvarende systematiske kartlegginger av hvordan Helseplattformen påvirker fastlegenes arbeidshverdag. Da fremstår det lite konstruktivt å kritisere at vi gjør nettopp dette.

Trondheim kommune har gjennomført systematiske kartlegginger av ansattes erfaringer med Helseplattformen i 2021, 2023 og 2026. En rapport fra januar 2024 sammenligner perioden før og ett år etter innføringen – og samtlige målte indikatorer falt. Andelen som opplevde det enkelt å få oversikt over pasientens helseopplysninger falt fra 38 til 24 prosent, og andelen som mente systemet bidro til å redusere uønskede hendelser falt fra 25 til 8 prosent. Kommunen konkluderte selv med at «vi fortsatt har en vei å gå» og at brukergrensesnittet «må forbedres for at ansatte skal oppleve en enklere arbeidshverdag». Resultatene fra 2026-undersøkelsen er så vidt vi kjenner til ikke publisert ennå. Trondheim kommunerevisjonens forvaltningsrevisjonsrapport fra oktober 2024 bekrefter det samme bildet for fastlegene, og beskriver tilfeller der pasienter med alvorlig sykdom ifølge fastlegene har fått prognosetap som følge av svikt i informasjonsflyten. Dette er ikke vår dokumentasjon – det er kommunens egne funn.

Vår undersøkelse viser at bare 6 prosent av fastlegene opplever at det er lett å melde avvik

Nasjonal standard skal følges

Basso skriver at de som jobber med Helseplattformen ikke finner tilbakemeldingene fastlegene hevder å ha gitt gjennom eksisterende kanaler. Vi har aldri hevdet at undersøkelsen som helhet er formidlet til helseforetaket. Det vi skrev i kronikken var at vi som fastleger meldte avvik og ga tilbakemeldinger gjennom de kanalene vi kjenner til. Basso tok selv kontakt med oss per e-post i forkant av sitt tilsvar og ba om oppklaring rundt nettopp disse punktene. Vi svarte, og redegjorde for hva undersøkelsen var, hvordan den ble distribuert, og hva vi mente med at vi ga tilbakemeldinger gjennom eksisterende kanaler. Basso takket for oppklaringene. At tilsvaret som ble publisert samme dag likevel bærer overskriften «Allmennlegeforeningen har ikke snakket med oss», er vanskelig å forstå. I den sammenheng vil vi for ordens skyld nevne at Allmennlegeforeningen har e-postkorrespondanse med Fagråd legesamarbeid og Avdeling for e-helse ved St. Olavs hospital fra november 2024, der problemstillingen med dialogmeldinger som sendes i stedet for epikriser ble tatt opp direkte. Svaret den gang var at dette var en kjent problemstilling og at det ble jobbet med opplæring. Halvannet år senere rapporterer fortsatt 76 prosent av fastlegene i vår undersøkelse om det samme problemet.

Basso skriver i sitt tilsvar at Helse Midt-Norge følger nasjonal standard for hvilke meldinger som skal gå som epikrise eller dialogmelding, og at de «ikke har mulighet til å endre» dette. Vi er enige i at nasjonal standard skal følges – det er nettopp derfor vi reagerer. Nasjonal standard, slik den er beskrevet i Norsk helsenetts veileder for elektronisk meldingsutveksling, er utvetydig: epikrise skal sendes etter poliklinisk behandling og ved utskrivelse fra helseinstitusjon, med fastlegen som mottaker. Dialogmeldinger er en egen meldingstype med et annet formål. Basso bekrefter selv at «enkeltavdelinger og -behandlere sender dialogmeldinger der de burde sende epikrise». Når polikliniske notater sendes som forespørsel, havner de i feil del av fastlegens journalsystem – de arkiveres ikke som epikriser og risikerer å forsvinne fra arbeidsflyten. Problemet er altså ikke at vi krever noe utover standarden. Problemet er at standarden ikke overholdes, og at dette har vedvart lenge nok til å fremstå som etablert praksis.

Ikke egnet til å fange opp det fastlegene opplever

Vi registrerer at Basso opplyser om en ny digital arbeidsflyt som skal heve epikrisefrekvensen til 90–95 prosent, og at feilbruk av dialogmeldinger følges opp. Det er positivt. Men vår undersøkelse viser at utfordringene strekker seg lengre enn frekvens og format. 88 prosent av fastlegene beskriver epikrisene som uoversiktlige, og 57 prosent rapporterer om ufullstendige opplysninger. Det er kvaliteten på innholdet som avgjør om fastlegen kan gi trygg oppfølging av pasienten.

Basso viser til at St. Olavs hospital mottok 16 meldinger fra fastleger og kommuner i hele 2025. Men det lave antallet meldinger gjenspeiler ikke at problemene er få – det gjenspeiler at meldesystemet ikke er egnet til å fange opp det fastlegene faktisk opplever. Avvikssystemet er bygget for å håndtere hendelser med fare for direkte pasientskade. Det er ikke konstruert for å registrere det som gjerne kalles plunder og heft – de daglige, hyppige friksjonsbelastningene som samlet sett utgjør hundrevis av legetimer hver uke. Vår undersøkelse viser at bare 6 prosent av fastlegene opplever at det er lett å melde avvik, og at nærmere halvparten peker på tidkrevende prosesser. Mange meldte mye i starten. Så stoppet det. Hvorfor melde når det ikke blir bedre?

Begge parter må gjøre en innsats

Basso fremhever at Helse Midt-Norge er helt avhengig av at fastlegene ønsker å samarbeide. Det ønsker vi. Men godt samarbeid forutsetter at begge parter investerer i å forstå den andres arbeidshverdag. Det er da også et spørsmål vi tillater oss å stille tilbake: Hvorfor har ikke Helse Midt-Norge selv gjennomført systematiske kartlegginger av hvordan systemet påvirker fastlegenes arbeid? Vi har nå gjort dette to ganger. Det burde ikke være vår jobb alene.

Vår kronikk formidler svarene fra nærmere 300 fastleger i regionen. Det er deres arbeidshverdag og pasientenes informasjonsflyt dette handler om. Vi stiller gjerne til dialog om hvordan begge deler kan bli bedre.

Powered by Labrador CMS