Helseplattformen: Ingen bedring for fastlegene

Fastlegene er helsetjenestens kontinuitetsbærere. Det er vi som følger opp pasientene etter sykehusopphold, som samstemmer medisinlister og som sørger for at planen fra sykehuset blir til handling i hverdagen. For at dette skal fungere, er vi avhengige av at informasjonen fra sykehuset er riktig, fullstendig og tilgjengelig. Etter innføringen av Helseplattformen er denne informasjonsflyten blitt vesentlig dårligere.

I april 2025 gjennomførte allmennlegeforeningene i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal en felles undersøkelse blant fastlegene i regionen, om hvordan Helseplattformen påvirker arbeidshverdagen. 243 leger svarte. Tallene var klare: 93 prosent opplevde merarbeid, 95 prosent vurderte epikrisene som dårligere enn før, og over 70 prosent rapporterte om feil i den digitale kommunikasjonen med sykehuset.

Vi valgte å ikke publisere resultatene. I stedet gjorde vi det vi mener er riktig: vi meldte avvik, ga tilbakemeldinger gjennom de kanalene som finnes, og lot det gå tid. Innføring av store IT-systemer er krevende, og vi ønsket å gi Helseplattformen en reell sjanse til å modnes. Etter et helt år gjentok vi undersøkelsen. Denne gangen svarte 296 leger. 

Kronisk tilstand

Situasjonen har knapt endret seg. Dette er ikke barnesykdommer i et nytt system. Dette er kroniske tilstander. 

88 prosent rapporterer fortsatt om merarbeid. Fordelingen av tidsbruk er nærmest identisk med året før: over halvparten bruker mellom én og tre ekstra timer i uken, mens nærmere 15 prosent bruker tre timer eller mer. Til sammen representerer dette hundrevis av legetimer hver eneste uke – tid som ikke går til pasientene.

Epikrisene er selve navet i samhandlingen mellom sykehus og fastlege. Det er gjennom epikrisen vi får vite hva som ble gjort, hva som ble funnet, og hva vi skal følge opp. I 2025 vurderte 95 prosent av fastlegene at epikrisekvaliteten var blitt dårligere. I 2026 er tallet 87 prosent. En viss bevegelse, men fremdeles opplever ni av ti fastleger at de får dårligere informasjon om sine pasienter enn de fikk med det gamle systemet. De mest fremtredende problemene vedvarer: 88 prosent beskriver epikrisene som uoversiktlige, 76 prosent opplever at epikriser sendes som dialogmelding i stedet for i riktig format, og 57 prosent rapporterer om ufullstendige opplysninger.

Manglende informasjon

For pasientene betyr dette noe helt konkret. Uoversiktlige epikriser gjør det vanskeligere å finne informasjonen som faktisk betyr noe – og øker risikoen for å overse noe viktig. Når medisinlisten fra sykehuset ikke stemmer med det pasienten faktisk bruker, må fastlegen bruke tid på å rydde opp før behandlingen kan fortsette. I verste fall oppdages ikke feilene. Når epikrisen sendes som dialogmelding, havner den i en annen del av journalsystemet og kan forsvinne fra arbeidsflyten. Informasjon som skulle sikre trygg overgang fra sykehus til fastlege, når ikke frem slik den skal. I fritekstsvarene tegner legene selv et mønster av pasienter som ikke har fått den oppfølgingen de hadde krav på – kontroller som har glippet, og feil medisinering som har fått stå ukorrigert. Alt dette skjer i strid med det som kommuniseres om at Helseplattformen letter informasjonsflyten.

Feil i den digitale kommunikasjonen oppleves av 69 prosent av fastlegene, praktisk talt uendret fra 70 prosent året før. Av dem som opplever feil, rapporterer over halvparten at dette skjer ukentlig, og nærmere én av fire opplever det daglig. Disse tallene har ikke bedret seg.

Vi leser innlegg fra kommuneledere og direktører om bedre samhandling og sømløs informasjonsflyt. Men det er påfallende at de som skriver disse innleggene sjelden er de som selv bruker systemet i klinisk arbeid hver dag. Tallene fra dem som faktisk åpner epikrisene, samstemmer medisinlistene og ringer sykehuset for å etterspørre manglende informasjon, tegner et annet bilde.

Tidkrevende å melde avvik

Vi forstår at situasjonen også er krevende for kollegaene våre på sykehusene. Det er ikke dem denne kritikken er rettet mot. Men det merarbeidet som oppstår når informasjonen er mangelfull, uoversiktlig eller kommer i feil format, havner hos fastlegene – og det fanges ikke opp i noe regnskap. Rapporter som Vista Analyse-rapporten måler effekter inne på sykehuset. De måler ikke timene fastlegene bruker på å rydde i medisinlister, etterlyse epikriser, eller berolige pasienter som er forvirret av motstridende beskjeder. Uten at dette synliggjøres, får beslutningstakere et ufullstendig bilde. 

Avviksmeldingssystemet forsterker problemet. Bare 6 prosent av fastlegene opplever at det er lett å melde avvik. Nærmere halvparten peker på tidkrevende prosesser, og mange har sluttet å melde. Når avvikene ikke meldes, ser det ut som problemene er mindre enn de er.

Holdningen til Helseplattformens fastlegeløsning gjenspeiler den samlede erfaringen. Bare 3 prosent av fastlegene er åpne for å ta den i bruk – ned fra 5 prosent året før. Over 60 prosent svarer at det er helt uaktuelt. Flere skriver at de vil vurdere å slutte som fastlege om de pålegges å bruke systemet. I en region med alvorlig fastlegemangel er dette alarmerende.

Fastlege-perspektivet må med i evalueringen

Vi har gjort det samme grundige arbeidet to ganger med ett års mellomrom. Tallene er entydige, og de beveger seg knapt. MDG har fremmet forslag om å utrede avvikling av Helseplattformen, og Stortinget skal ta stilling til saken. Men uansett utfall kan ikke debatten føres videre uten at man først anerkjenner det fullstendige bildet. Så lenge evalueringene ikke fanger opp det som skjer utenfor sykehusets vegger, mangler beslutningstakere grunnlaget de trenger for å ta riktige valg – enten det handler om å forbedre systemet eller vurdere alternativer.

Vi krever at funnene våre anerkjennes, at merarbeidet i primærhelsetjenesten tas med i de offisielle evalueringene, og at det handles. Uansett hva man mener om Helseplattformens fremtid, fortjener pasientene at informasjonen om dem flyter trygt og fullstendig mellom behandlingsnivåene i helsetjenesten. Per i dag gjør den ikke det.

Ingen oppgitte interessekonflikter