Direktoratet for medisinske produkter – et skritt i feil retning
Den nåværende ledelsen i Statens legemiddelverk (SLV) har ikke lyktes med å bygge opp et tillitsvekkende faglig miljø for metodevurdering. Vi tror ikke at enda flere stillinger og et nytt navn; Direktoratet for medisinske produkter, vil endre dette – og vi oppfordrer helseministeren til å revurdere forslaget.
MASSEMEDIER HAR gjennom årene meldt om en rekke saker der Beslutningsforum har nektet pasienter nye legemidler. Bakgrunnen er ofte omdiskuterte rapporter fra Statens legemiddelverk (SLV). Enkeltpasienter, pasientforeninger og helsepersonell har gjentatte ganger kritisert SLVs faglige vurderinger.
Sen saksbehandling har vært en tilbakevendende klage fra politisk hold. Ny kreftbehandling har blitt tatt senere i bruk i Norge enn blant annet Finland og Sverige.
Revidert nasjonalbudsjett varsler nå endringer i den sentrale helseforvaltningen. Dette kan gjøre situasjonen enda verre. Noen endringer er riktignok fornuftige. Samling av ansvaret for de sentrale helseregistrene kan forhåpentlig gjøre det lettere for både forvaltning og forskere å få tilgang til helsedata. Men hva med forslaget om å gi Statens legemiddelverk (SLV) enda flere oppgaver og stillinger – etter mange års kritikk av SLVs faglige nivå?
Medisinsk metodevurdering krever innsikt både i medisin, statistikk og økonomi. Det er symptomatisk når SLV nå lyser ut stilling som enhetsleder for metodevurdering og krever mastergrad i farmasi
MISNØYEN. Saken gjelder helseøkonomisk evaluering av legemidler og andre behandlinger – såkalt metodevurdering. SLV opprettet sin første stilling for metodevurdering allerede i 1995. Virksomheten har fått stadig mer ressurser, og teller i dag omtrent 40 ansatte. Ledelsen har imidlertid aldri lyktes med å bygge opp et godt faglig miljø.
God metodevurdering krever forskningskompetanse innen statistikk og helseøkonomi. Selv om enkelte ansatte i SLV fyller dette kravet, har virksomheten slik den er beskrevet av SLV selv i mediene, vært preget av vedvarende rekrutteringsproblemer, stor turnover blant ansatte og lang saksbehandlingstid. Forsknings-kompetente ansatte som har arbeidet der, melder om tvilsom faglighet. Konsekvensen av dette har vært en årelang misnøye med SLVs faglige vurderinger.
NØYTRALITETEN? Legemiddelindustrien har kritisert SLV for å støtte de regionale helseforetak i forhandlinger om priser og tilgang til legemidler. SLVs direktør svarer med å si at «vi står på samme side som sykehusene generelt når det gjelder forhandlinger med industrien». Skulle ikke SLV være en nøytral faginstans?
Vi mener ikke at enhver ny medisinsk behandling skal tas i bruk i den offentlige helsetjenesten. Det er imidlertid sentralt at både pasienter, pårørende og helsepersonell kan være trygge på at beslutninger er fattet på solid faglig grunnlag.
Se også: Nye metoder, SLV – og tillit
TILLITEN. Da Proba i 2021 evaluerte metodevurderingen i Norge, var konklusjonen at man «registrerer lav og/eller varierende grad av tillit til systemet for Nye metoder blant ulike interessenter».
Det het også at «den tredje hovedutfordringen er at Norge ikke raskt nok innfører legemiddelbaserte metoder». Fordi SLV har spilt en sentral rolle i Nye metoder, rammer kritikken i særlig grad SLV.
Etter vår oppfatning er oppgavene så faglig krevende at de bør flyttes fra SLV til et forskningsmiljø, som FHI. Helseministerens forslag er derimot å flytte stillinger fra FHI til SLV
REVURDERING, TAKK! Medisinsk metodevurdering krever innsikt både i medisin, statistikk og økonomi. Det er symptomatisk når SLV i disse dager lyser ut stilling som enhetsleder for metodevurdering og krever mastergrad i farmasi. Etter vår oppfatning er oppgavene så faglig krevende at de bør flyttes fra SLV til et forskningsmiljø, slik som FHI. Helseministerens forslag er derimot å flytte stillinger fra FHI til SLV. Slike prosesser kan lett ende med at de mest kompetente ved FHI finner seg andre arbeidsplasser.
SLVs nåværende ledelse har ikke lyktes med å bygge opp et tillitsvekkende faglig miljø for metodevurdering. Spørsmålet er om enda flere stillinger og et nytt navn – Direktoratet for medisinske produkter – vil endre dette. Vi tror ikke det, og oppfordrer helseministeren til å revurdere forslaget.
Tilleggsinformasjon: Begge artikkelforfatterne har arbeidet med metodevurderinger i mer enn 20 år.
Interessekonflikter: Ivar Sønbø Kristiansen har mottatt lønn, honorar, måltider, reisestøtte og gaver fra en lang rekke offentlige institusjoner og private for-profit og non-for-profit institusjoner. Torbjørn Wisløff har ikke mottatt honorar fra legemiddelfirmaer de tre siste år, men tre ganger i perioden 2004-2019.
