Samme regjering, nytt Storting – nå starter helseteknologiens fire viktigste år

Neste fireårsperiode kommer til å bli den mest teknologidrevne vi har sett i norsk helse- og omsorg. Kunstig intelligens (KI) er ikke lenger et forskningsprosjekt på laben – det er motoren som driver frem alt fra digitalt tilsyn i kommunen til avansert diagnostikk på sykehuset.

Det høres både løfterikt og litt skummelt ut. For vi snakker om en teknologi som kan frigjøre helsepersonell fra rutineoppgaver, gi pasientene mer trygghet hjemme – og samtidig tvinge oss til å stille nye spørsmål om ansvar, sikkerhet og etikk.

Et historisk journalløft

Kommunene står foran et av de største teknologiske skiftene i moderne tid: alle journalsystemer byttes ut i løpet av neste periode. Det er ikke bare en IT-oppdatering – det er et kappløp om å få på plass nye løsninger, nye integrasjoner og nye arbeidsformer. For første gang på lenge har vi mulighet til å skape en helhetlig og mer sømløs hverdag for ansatte, pasienter og pårørende.

Og med skiftet kommer også en sjanse til å tenke større: skyløsninger og nye måter å organisere tjenestene på kan gi kommunene en helt annen fleksibilitet. Statsrådens prosjekt X peker nettopp på hvordan ny teknologi kan følges av nye organisasjonsformer som både frigjør tid og hever kvaliteten på tjenestene.

Europa banker på

Samtidig banker Europa på døra. EHDS-forordningen – EUs store helsedataprosjekt – er allerede vedtatt og blir gradvis rullet ut de neste ti årene. Det betyr at også vi må tilpasse oss nye krav til pasientjournaler, deling av helsedata og interoperabilitet. Og ja, KI står midt i dette: som beslutningsstøtte, som høyrisikoteknologi og som en del av alt medisinsk utstyr.

Stortinget tettere på

Med et Storting preget av mange ulike konstellasjoner og krevende flertall, øker sannsynligheten for at folkevalgte vil være mer “hands on” i digitaliseringspolitikken. Det kan gi både fordeler og ulemper. Fordelen er at e-helse og KI kan få større oppmerksomhet, og at Stortinget kan bidra til å sikre bredere forankring. Ulempen er risikoen for detaljstyring og kortsiktige kompromisser i et felt som egentlig trenger langsiktighet og stabilitet.

Politikken må holde stø kurs

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre virker fast i sadelen, og han kan fort bli mannen som tar over stafettpinnen som finansminister dersom Jens Stoltenberg trekker seg. Da er det desto viktigere at vi har en tverrpolitisk enighet om retningen: KI, journalløft og helseteknologi må ha stabile rammer, uansett hvem som sitter med nøklene til kassen.

Ikke glem tilliten

Til syvende og sist handler alt om tillit. Pasienter skal stole på at dataene deres brukes riktig. Ansatte må ha trygghet for at KI er et verktøy, ikke en trussel. Og innbyggerne må se at teknologien faktisk gir dem et bedre helsetilbud – ikke bare nye buzzord.

De neste fire årene må vi altså gjøre to ting samtidig: slippe KI løs som en innovasjonsmotor, og holde fast i de styringsgrepene som gir forutsigbarhet. Kombinert med journalløftet i kommunene og nye organisasjonsformer, kan Norge både levere bedre helsetjenester og vise Europa hvordan digitalisering kan gjøres på en trygg og klok måte.

Og her har vi i TEK Norge og resten av teknologibransjen et tydelig oppdrag: Vi skal understøtte, utfordre og muliggjøre. Vår rolle er å bidra til at kommuner, sykehus og staten lykkes med både KI, journalløft og helsedata – slik at teknologi faktisk blir til bedre tjenester for folk.

Ingen oppgitte interessekonflikter