TILGJENGELIG: vi er skrudd sammen for å hige etter karbohydrater og fett, slik at vi får i oss de næringsstoffene vi trenger. Denne trangen har dessverre ikke avtatt parallelt med den økte tilgjengeligheten, skriver Lina Linnestad. Illustrasjonsfoto: Getty Images.

Amerikanske tilstander

Jeg befinner meg for tiden i USA og ser hvor stor plass sukkeret har fått her.

Publisert
Lina Linnestad er spesialist i allmennmedisin, fastlege i Vestby og militærlege i Oslo.

MARKEDSKREFTER VET å utnytte hjernens belønningssystem. Vi har utviklet oss slik at livsnødvendig adferd, som matinntak og forplantning, forsterkes gjennom blant annet økt utskillelse av dopamin. Annen, mindre helsebringende adferd, som eksempelvis rusmisbruk og spilleavhengighet, hekter seg også på dette systemet. Så kan også sukker. Sukkerinntak fører til økt utskillelse av dopamin slik at man vil ønske mer. Etter hvert kreves økt inntak for å oppnå samme nytelseseffekt.

Kroppene våre har i det vesentlige ikke forandret seg på noen tusen år. Tilgangen på karbohydrater og fett har vært begrensede ressurser, og vi er skrudd sammen for å hige etter dette slik at vi får i oss de næringsstoffene vi trenger. Denne trangen har dessverre ikke avtatt parallelt med den økte tilgjengeligheten. Smaken på det søte har skapt grunnlaget for enorm rikdom hos eierne av sukkerplantasjer. I USA var det særlig dyrking av det «hvite gullet» som var drivkraften bak slavehandelen. Innbringende sukkerplantasjer krevde stadig mer arbeidskraft. Slavenes blod, svette og tårer skapte mye av grunnlaget for den amerikanske velstanden. Det har vært hevdet at sukkerproduksjon er en av hovedårsakene til at amerikanerne klarte å kjempe seg fri fra britene gjennom uavhengighetskrigen (1775-1783).

Amerikaneres kosthold har vært preget av høyt sukkerinntak i generasjoner.

AMERIKANSKE TILSTANDER. Jeg befinner meg for tiden i USA og ser hvor stor plass sukkeret har fått her. Amerikaneres kosthold har vært preget av høyt sukkerinntak i generasjoner. DPAA (Defence POW/MIA Accounting Agency) arbeider med å finne levninger etter drepte soldater for så å identifisere dem. Deres analyser har avdekket høyere avleiringer av sukker i knoklene hos amerikanere enn hos andre. De er blant landene med høyest sukkerforbruk i verden med et gjennomsnittlig daglig inntak på 126,4 gram per person. Til sammenligning spiser vi i Norge 26,6 gram per person. Mye av dette sukkeret gjemmer seg i dagligvarene. De fleste er klar over at det er mye sukker i brus, kaker og godteri, men ikke alle vet at tilsynelatende «sunne» matvarer som eksempelvis frokostblandinger, yoghurt og fruktjuice har et svært høyt sukkerinnhold. I følge både amerikanske og norske kostholdsråd bør ikke sukker utgjøre mer enn 10 % av kalori-inntaket. Når sukker er «lurt inn» i så mange dagligvarer, kan det for mange være utfordrende å oppnå dette målet.

I vår ble det publisert en paraply-analyse i «British Medical Journal» der over åtte tusen studier ble gjennomgått. Forskerne bak artikkelen konkluderte med at for høyt inntak av sukker gir økt risiko for en mengde sykdommer, og de mente kostholdsrådene bør innebære reduksjon av sukkerinntak til under 25 gram daglig. Videre tyder mye på at sukker gir økt inflammasjon i kroppen, som igjen kan føre til en rekke sykdomstilstander. Til tross for tallenes tydelige tale, er det fortsatt enkelte spesialister som bagatelliserer sukkerets rolle.

LOBBYVIRKSOMHET. Mer en 1 av 3 amerikanere regnes som ekstremt overvektige. Overskudd av karbohydrater omdannes til fett. Det vil nok ikke være å trekke forhastede slutninger å anta at sukker står for mye av fedmeproblemet i USA. Fedme gir økt risiko for insulinresistens og diabetes. Hva gjør så at de lærde faktisk fortsatt strides om sukkerets innflytelse på helsa?

På 50-tallet begynte man å mistenke sukker for å være assosiert med hjerte- og karsykdom. I 1967 ble det publisert en artikkel i «The New England Journal of Medicine» der fett og kolesterol ble oppnevnt som kostholdets syndere, mens sukkerets rolle ble nedtonet. For noen år siden ble det avslørt at det faktisk var sukkerindustrien som betalte for denne feilaktige vinklingen. Holdningene forplantet seg over Atlanteren, og på 1970-tallet florerte det, også i Norge, av reklamer der brus og andre sukkerholdige varer nærmest ble fremstilt som helsekost. Man mente at sukker ga oss nyttig energi, og at det effektivt dempet appetitten slik at vi reduserte inntaket av annen, «usunn» mat.

Disse søte løgnene har sannsynligvis bidratt til uhelse for mange. Likevel lever manipulasjonen fortsatt i beste velgående. I 2022 bidro sukkerindustrien i USA med over 7 millioner dollar til Kongressen. Enkelte innflytelsesrike, amerikanske leger hevder fortsatt at sukker ikke utgjør noen nevneverdig helserisiko. Diskusjonen mellom de motstridende partene er neppe av det søte slaget.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS