Vanlig er ikke godt nok, Bollestad!

Nei, Olaug Bollestad, vanlig mat er ikke bra nok. Nå er det på tide å få matindustrien til å skjerpe seg!

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.

Tanja Kalchenko
Tanja Kalchenko

Innlegg: Tanja Kalchenko, lege og leder for leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)
Nina C. Johansen, master i samfunnsernæring og nestleder i HePla

ET VESTLIG kosthold tar omtrent like mange liv for tidlig som tobakk, og fedme påfører nordmenn sykdom for mange milliarder kroner årlig. Det er myndighetenes oppgave å definere, konfrontere og ta tak i disse problemene. Men landbruks- og matministeren Olaug Bollestad (KrF) stryker matindustrien med hårene. Hun underkjenner problemet når hun gjentar et budskap fra meieriindustriens PR-kampanje om at «mat trenger ikke å være sykt vanskelig».

Som en reaksjon på at stadig flere, spesielt unge, kutter ut kumelk, lagde meieriindustriens melk.no reklamekampanje med slagordet «Vanlig mat er bra nok», og videreførte dette i samarbeid med blant andre PR-byrået Geelmuyden-Kiese.

IKKE GODT NOK. Når vi vet at både et typisk vestlig kosthold og fedme er viktige årsaker til hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og flere typer kreft, må vi si oss sterkt uenig i dette budskapet.

Nina Cathrine Johansen
Nina Cathrine Johansen

En stor rapport fra 2019 viser at et typisk vestlig kosthold tar flere liv for tidlig enn tobakksrøyk (3). Rapporten Sykdomsbyrde i Norge, 2016 (side 28) viser omtrent det samme, mens sunne kostholdsendringer kan spare samfunnet for milliardutgifter årlig.

Et slikt usunt vestlig kosthold består ikke av noe annet enn det mesteparten nordmenn spiser til daglig, eller til vanlig. Så hvilken mat, hvis ikke denne vanlige maten, er det som har skylden? Dette forteller oss med store bokstaver at statsråd Olaug Bollestad tar feil. Vanlig mat er ikke bra nok, og det er på tide å gjøre radikale endringer.

HELSESKADELIG. Meieriprodukter er eksempelvis vanlig mat, men er også hovedkilden til mettet fett i norsk kosthold, noe 80 prosent nordmenn, inkludert barn, spiser helseskadelig mye av.

Melk er satt i sammenheng med enkelte sykdommer, og Harvard University fraråder derfor flere enn en til to porsjoner meieriprodukter daglig.

Det er bekymringsfullt når vi hører at landbruks- og matministeren reduserer fedmeproblemet til kun å handle om utseende og «flate mager»

I motsetning til det både melk.no, Geelmuyden-Kiese, og nå også Bollestads budskap, skaper inntrykk av, er dette ikke er noe som influensere har funnet på.

DRAHJELP. Hvorfor gir Bollestad så mye drahjelp til meieriindustrien, og hvordan vil dette gagne samfunnet? Når det gjelder næringsstoffer, kan både voksne og barn få disse fra havremelk.

Overvekt og fedme er blant de fem viktigste påvirkbare risikofaktorene for å dø for tidlig.

BEKYMRINGSFULLT. Lege og leder Jøran Hjelmesæth ved for Senter for sykelig overvekt og for Nasjonalt råd for ernæring, har i Dagens Medisin uttrykt bekymring for fedmen i Norge. Vi gjør det samme – når vi hører at Bollestad reduserer fedmeproblemet til kun å handle om utseende og «flate mager». 

Bollestad bør jobbe for at matindustrien serverer mat som gagner samfunnet. Istedenfor å tjene som matindustriens talerør, bør Bollestad innrømme at svært mange nordmenn spiser både usunt og for mye, og at matindustrien er en viktig del av problemet. Tobakksindustrien er i dag strengt regulert, nettopp fordi den påfører mye skade. Det er godt dokumentert at strukturelle tiltak virker bedre enn diverse råd og oppfordringer. Etter at røykeloven kom, gikk antallet røykere dramatisk ned. Det er på tide å sørge for at også matindustien skjerper inn.

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatterne har vært sammen om å skrive boken «Plantebasert kosthold», som er planlagt utgitt i september i år.

Powered by Labrador CMS