Spesialistutdanning i støpeskjeen

Anne Spurkland, professor i medisin ved Universitetet i Oslo og styremedlem i Leger i vitenskapelige stillinger (LVS).
HELSEDIREKTORATET har fra Helse- og omsorgsdepartementet fått i oppdrag å gjennomgå spesialistutdanningene for helseprofesjonene generelt. I denne forbindelse er det nedsatt et prosjekt som skal se på spesialitetsstruktur og innhold i spesialistutdanningen for leger. Det er foreløpig uklart om dette vil medføre endringer i regelverket for den enkelte spesialitet.
Direktoratet har invitert til flere samlinger tilknyttet prosjektarbeidet, der Legeforeningen har vært invitert til å delta. Legeforeningen har vært representert ved representanter for de fagmedisinske foreningene, spesialitetskomiteene og sekretariatet. Direktoratet har også nedsatt arbeidsgrupper der representanter for fagmiljøene deltar.
SPESIALITETSSTRUKTUR. Parallelt med direktoratets prosjekt foregår det et utredningsarbeid om spesialitetsstruktur i Legeforeningen. Rapporten fra arbeidsgruppen vil om kort tid bli sendt ut på høring til alle organisasjonsledd som ledd i forberedelse av saken for landsstyret. Der vil blant annet forskningens rolle i spesialistutdanningen bli omtalt.
Universitetene har også engasjert seg i legers videre- og etterutdanning. Utgangspunktet for dette er at den teoretiske delen av etter- og videreutdanning skal være forskningsbasert og vitenskapelig forankret på samme måte som grunnutdanningen av leger
Leger i vitenskapelige stillinger (LVS) diskuterte på sitt landsråd 13. februar på Lysebu forskningens plass i den framtidige spesialistutdanningen av leger, som en forberedelse til høringsrundene om spesialistreglene som forventes å komme.
SYNSPUNKTENE. Her følger en oppsummering av LVS sine synspunkter på dette:
Forskning er en viktig del av medisinsk virksomhet og en forutsetning for at norsk helsevesen skal kunne levere helsetjenester av ypperste kvalitet til befolkningen. LVS mener derfor at forskningserfaring og forskningsforståelse må ha en sentral plass i utdanning av norske legespesialister.
MERITT FOR PH.D.-GRAD. Dagens regler for samtlige spesialiteter gir mulighet for ett års godkjent tjeneste for gjennomført Ph.D.-grad, bortsett fra generell kirurgi og indremedisin som gir inntil 6 måneders godkjent tjeneste for en Ph.D.-grad.
LVS vil sterkt understreke betydningen av at denne ordningen blir videreført også etter revisjonen av dagens spesialistregler. Ordningen er et sterkt insitament for leger til både å ta doktorgrad og bli spesialist. Skulle ordningen forsvinne, er det grunn til å frykte, basert på erfaringene fra 1990-tallet da meritt for forskning bortfalt ved ansettelse i assistentlegestillinger, at søkningen av leger til Ph.D. vil synke dramatisk. Det vil også innebære en svekkelse av forskerlinjeordningen, der muligheten for å få kompensert noe av medgått tid til forskerlinjen, i form av godkjent tjeneste til en spesialitet, er en av «godene» som forskerlinjestudenter får.
FORSKNINGSERFARING. Legespesialister skal delta i kontinuerlig, praksisnær kvalitetsutvikling. Det betyr at en legespesialist må kunne tilegne seg ny kunnskap for å bruke den på pasienten. LVS mener derfor at forskningserfaring må være en del av spesialistutdanningen for alle. For å oppnå slik kompetanse, må spesialisten ha fått erfaring med selv å skrive en vitenskapelig artikkel.
Dagens spesialistregler forutsetter 18 måneders tjeneste på gruppe 1-sykehus for å sikre at spesialistkandidaten får nærkontakt med forskningsaktive miljøer innen sin spesialitet. Det er imidlertid ikke noen krav til konkret innhold av denne tjenesten, hva spesialisten skal ha lært eller utført.
Med nye spesialistregler vil det åpne seg mulighet for å innføre et obligatorisk, overgripende kurs felles for alle spesialiteter tilsvarende administrasjonskurset.
FORSKNINGSKURS. Et obligatorisk forskningskurs for leger i spesialistutdanningen kan inkludere trening i å identifisere problemstillinger, litteratursøk for innhenting av informasjon om «state of the art» innen feltet, formulere hypoteser, planlegge forsøk for å teste hypoteser og trening i å analysere og presentere data.
Siden forskningsteori og metode forutsettes allerede kjent fra grunnutdanningen, vil kurset på spesialistnivå fokusere på trening av praktiske ferdigheter, spesielt trening i å formulere problemstillinger og presentere og diskutere resultater. Treningen kan gjennomføres som gruppeskriving, og den kan være basert på reelle datasett som er publisert – eller som eventuelt kan publiseres som resultat av forskningskurset.
FORUTSETNINGER. Formalisering av introduksjon til forskerkompetanse i spesialistutdanningen vil være ressurskrevende. Cirka 1000 leger blir godkjent som spesialist i Norge årlig.
Kurs og veiledningsvirksomhet som er knyttet til å gi denne gruppen formalisert forskeropplæring, vil medføre en betydelig økt arbeidsbelastning for vitenskapelig ansatte leger. Grunnutdanningen i medisin er allerede presset på undervisningskapasitet blant vitenskapelig ansatte leger. Det vil derfor være nødvendig med en betydelig økning i undervisningskapasiteten ved institusjonene som får  ansvar for å gjennomføre kurs og veiledningsvirksomheten.
Ingen oppgitte interessekonflikter