Sprikende studieplaner i sykepleierutdanningene

I Norge tilbys sykepleieutdanning ved 13 universiteter og høgskoler. Vi har nylig undersøkt studie- og emneplaner som er utviklet etter ny forskrift for sykepleierutdanningen. Forskriften utgjør en nasjonal retningslinje. Den inneholder 75 læringsutbytter. Formålet er å sikre likt faglig nivå og felles sluttkompetanse for nyutdannede sykepleiere uavhengig av hvor de studerer. Utdanningene skal være fremtidsrettet og i tråd med tjenestens kompetansebehov.

Vi stiller spørsmål om utdanningenes frihet til å bestemme innholdet i planene har gått på bekostning av forskriftens mål om lik utdanning. Vi finner nemlig at planene på de 13 utdanningsinstitusjonene er veldig forskjellige.

Hva studie- og emneplanene bør inneholde

Studieplanen er utdanningenes kontrakt med studentene. Innholdet skal baseres på forskriften fra 2019 med alle læringsutbyttene. Emneplanene har mer konkret beskrivelse av de enkelte emnene. Planene skal beskrive hvordan studiet er organisert og hvordan undervisning og veiledning skal utføres. Videre bør planene få frem hvordan studentene skal veiledes og vurderes når de er ute i praksisstudiene.

Resultater av våre undersøkelser

Vi fant store substansielle variasjoner mellom de ulike studieplanene. Den korteste studieplanen har 6 sider, og den lengste 88. Emneplanene har fra 2 til 14 sider. En kortere studieplan betyr ikke nødvendigvis en lengre emneplan. Alle studieplanene henviser til den nasjonale forskriften. I forskriften er alle læringsutbyttene delt inn i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Alle utdanningene følger denne strukturen, bortsett fra to som har valgt en annen struktur.

Alle planene beskriver at studentene skal ut i praksis på sykehjem i første studieår. Vi har spesielt undersøkt hvordan metodene for undervisning beskrives i planene når studentene skal ut i sin første praksis på sykehjem.

De fleste planer er utformet for å støtte studentene i å oppnå læringsutbyttene i praksis. Vi finner likevel ulik vektlegging av metoder for undervisning. Refleksjonsgrupper og skriftlig arbeidskrav er vanligst. Simulering, selvstudium og selvvurdering er nevnt i halvparten av planene. Det er få planer som beskriver tverrfaglig gruppearbeid eller presentasjoner som metode. Beskrivelse av studentens ansvar for egen læring og hvordan de skal oppnå læringsutbyttene, er nærmest fraværende.

Videre utvikling av studieplanene

Forskriften skal snart sendes på høring, som i fortsettelsen kan medføre revisjon av eksisterende planer. I fremtidsrettede planer mener vi det er viktig å beskrive hvordan studentene kan ta ansvar for egen læring. Selv om forskriften spesifiserer felles læringsutbytter, har utdanningsinstitusjonenes frihet ført til betydelig variasjon i planene. Bør det derfor settes tydeligere forventninger til hvordan studieplanene skal utvikles, slik at forskriften brukes mer enhetlig?

Vi fire har hovedansvaret for følgende publiserte artikkel:

Solberg MT, Sjølie BM, Sætra MKR, Bingen HMS, Christiansen B, Strand IR, Ravik M: Clinical placement studies on early nursing education with a focus on pedagogical methods: Qualitative document analysis. Nordic Journal of Nursing Research

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser: 

KPMG AS, Hovedrapport 27.01.2025. Evalueringer av styringssystem for helse- og sosialfag utdanningene (RETHOS).

Kunnskapsdepartementet (2017). Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger (2017) (FOR-2017-09-06-1353). Lovdata.

Solberg MT, Sjølie BM, Sætra MKR, Bingen HMS, Christiansen B, Strand IR, Ravik M: Clinical placement studies on early nursing education with a focus on pedagogical methods: Qualitative document analysis. Nordic Journal of Nursing Research