Jakten på tidstyvene

Tid er en av de mest verdifulle ressursene i helsetjenesten. Det bekreftes også i rapporten «Effekten av å fjerne tidstyver i sykehus», utarbeidet av Oslo Economics for Helse- og omsorgsdepartementet. Her beskrives hvordan helsepersonell bruker mye tid på dokumentasjon, koordinering og informasjonsinnhenting, og at det finnes konkrete tiltak som kan bidra til å gjøre disse oppgavene mer effektive.

Dokumentasjon er en nødvendig del av klinisk arbeid. Den bidrar til pasientsikkerhet, til god informasjonsflyt og til kommunikasjon med andre deler av tjenesten, inkludert fastleger, NAV og arbeidsgivere. Samtidig peker mange på at selve dokumentasjonsprosessene ofte er tungvinte og tar unødvendig mye tid. Det skyldes i stor grad tekniske begrensninger, fragmenterte systemer og manglende automatisering.

Bruker kun talegjenkjenning

Teknologiske verktøy som talegjenkjenning og kunstig intelligens er nå i bruk flere steder i helsevesenet for å forenkle dette arbeidet. Flere helseforetak har tatt i bruk talegjenkjenning som er direkte integrert mot journalsystemene. Sykehuset i Vestfold og Sykehuset i Innlandet er de nyeste i rekken som har innført full bruk av talegjenkjenning og dermed avsluttet bruken av helsesekretærer til manuell transkribering. I stedet benytter man kun talegjenkjenning i dokumentasjonsarbeidet. Teknologien gjør det mulig å dokumentere raskere og med mindre etterarbeid, samtidig som den strukturerte informasjonen gir ytterlig mulighet for bruk av teknologi som kan foreslå innhold til epikriser, brev, henvisninger, diagnosekoder og sykemeldinger.

Helse Vest har nylig igangsatt et pilotprosjekt hvor kunstig intelligens brukes til å dokumentere pasientsamtaler. Målet er å redusere etterarbeidet for klinikere. Flere kommuner har startet liknende prosjekter, hvor samtaler mellom bruker og helsepersonell dokumenteres med KI-støtte. Felles for disse initiativene er ønsket om å frigjøre tid, samtidig som kvaliteten i dokumentasjonen ivaretas.

Ifølge rapporten fra Oslo Economics er dette området blant dem med størst potensial for å frigjøre tid. I psykisk helsevern alene anslås det at bruk av KI-verktøy for dokumentasjon kan gi en tidsbesparelse tilsvarende opptil 1 400 årsverk. Dette handler både om kapasitetsutnyttelse og om å redusere tidspresset i en allerede krevende arbeidshverdag.

Kan fungere godt

Flere av løsningene er allerede tilgjengelige, og erfaringer fra ulike helseforetak viser at de kan fungere godt. Utfordringen ligger i å få disse i bruk i større skala og på tvers av tjenestene. Det krever en tydelig prioritering fra ledelse og en bevisst tilnærming til implementering. Når teknologien tas i bruk på riktig måte, kan den bidra til å gjøre arbeidsdagen mer håndterlig og frigjøre tid til kjerneoppgavene.

Samtidig er det avgjørende å ha kontroll på hvordan teknologien innføres. Integrasjoner må fungere sømløst, datasikkerheten må være ivaretatt, og håndteringen av personopplysninger må være i tråd med både pasientlovgivning og ny regulering som EUs AI Act. Dette er forhold alle som tar i bruk nye teknologileverandører må være bevisste på, samtidig som vi mener det er fullt mulig å kombinere teknologisk innovasjon med høy standard for sikkerhet, sporbarhet og etterlevelse.

Det er ikke behov for store visjoner. Og teknologi alene er ikke svaret, men det er en tvingende nødvendig del av løsningen. Det er behov for praktiske tiltak som gjør det enklere å gjøre jobben godt, også når tiden er knapp.

Ingen oppgitte interesssekonflikter