Svakt arbeidstilsyn for barn og unge

Stortinget skal snart behandle forslag til revidert folkehelselov. En av endringene som er foreslått i loven er at hensynet til barns beste blir et sentralt prinsipp i folkehelsearbeidet.

Da er det trist at ikke noe gjøres for å styrke barnas vern gjennom «barnas arbeidstilsyn». I dag er dette et fragmentert og bortgjemt kommunalt tilsyn uten rammebetingelser for å ivareta barnas rettigheter.

Helsefremmende og forsvarlig arbeidsmiljø er en av de grunnleggende elementene i velferdssamfunnet, og er viktig både for helsen til den enkelte og for folkehelsen. I Norge har voksne arbeidstakere et godt vern. Arbeidstilsynet fører tilsyn med at arbeidsgivere ivaretar et forsvarlig arbeidsmiljø for voksne og følger arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet er et respektert statlig organ og en synlig aktør i arbeidslivet.

Sårbar periode

I likhet med voksne bruker barn og unge mye tid på «arbeidsplassen» sin som er barnehagen og skolen. I dagens samfunn hvor begge foreldre er i jobb er skolefritidsordningen også en viktig arena for utvikling av barns helse. Barn tilbringer sine formbare år i bygninger og miljø som påvirker både fysisk og mental utvikling i en sårbar periode som er avgjørende for fremtidig helse.

Vi leser i media om etterslep på vedlikehold i norsk skole, dårlig inneklima, utfordringer med psykososialt miljø og innimellom saker som omhandler alvorlige ulykker og skader som kunne vært unngått.

Vi vet at utformingen av fysisk miljø i barnehager og skoler påvirker det psykososiale miljøet mellom elevene. Er uteområdet for lite og trangt til å legge til rette for konstruktiv lek? Er gangene smale og innbyr til ubehagelige situasjoner? Er det områder på skolen hvor elevene kan unndra seg de voksnes oppmerksomhet på en negativ måte som muliggjør mobbing?

Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger skal bidra til å fremme barns og elevers helse, trivsel, lek og læring, samt at sykdom, skade og alvorlige hendelser forebygges. Kommunene skal føre tilsyn med at denne forskriften og med at det generelle regelverket i forskrift om miljørettet helsevern følges.

Kommunalt tilsyn fungerer ikke

Dessverre mangler det ikke på rapporter, undersøkelser eller tilsyn som konkluderer med at det kommunale tilsynet ikke fungerer. I 2012 gjennomførte Arbeidstilsynet, som del av en nasjonal satsning på inneklima i offentlige bygg, tilsyn ved 301 skoler i 143 kommuner. Nitti prosent av kommunene mottok avvik og krav om forbedringer av inneklima og vedlikehold.

I forarbeidene til folkehelseloven innført i 2012 påpekte helse- og omsorgsdepartementet store mangler ved det kommunale tilsynet:

Landsomfattende undersøkelser de senere årene har avdekket at det i mange kommuner er omfattende svikt når det gjelder tilsynsoppgavene i miljørettet helsevern. Blant annet gjelder det, som vist til over, tilsyn med og oppfølging av mangelfulle forhold ved landets skoler.

Departementet anbefalte likevel at kommunene fortsatt skulle tillegges tilsynsoppgaven.

80 prosent bryter loven

I 2019 gjennomførte Fylkesmennene tilsyn med hvordan kommunene ivaretar tilsynsansvaret etter folkehelseloven. Nok en gang var resultatet nedslående. Rapporten fra Helsetilsynet konstaterte lovbrudd i 80 prosent av kommunene og Helsetilsynet konkluderte med at Barnas arbeidsmiljø ikke sikres gjennom kommunenes tilsyn.

Hvorfor er det slik?

Det er lite samarbeid mellom Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet. Utdanningsledere kjenner ikke til regelverket eller har ikke nok kompetanse. Når Statsforvalterne arrangerer samling for ledere om regelverket i oppvekstsektoren, er aldri miljørettet helsevern på agendaen. For voksne arbeidstakere finnes det lovpålagte kurs som ledere må ta for å ivareta arbeidstakernes arbeidsmiljø. Tilsvarende obligatorisk kurs for oppvekstledere som skal ivareta barnas” arbeidsmiljø” finnes ikke. Regelverket står heller ikke på pensumlista ved de store institusjonenes programmer for utdanningsledelse.

Ofte er det kommuneoverlegen eller andre enkeltstående fagpersoner som, i tillegg til mange andre arbeidsoppgaver, skal ivareta tilsyn både med skoler, barnehager, basseng, badstuer, tatoverings – og hulltakingsvirksomheter, campingplasser, asylmottak og andre offentlige virksomheter. Personellressursene er sparsomme og oftest plassert langt ned og perifert i kommunens organisasjonshierarki uten mulighet til å ivareta sin uavhengighet som tilsyn.

Når det gjelder barnehager og skoler vil kommunen i de fleste tilfeller føre tilsyn med seg selv. Med rammeoverføringer fra staten og økte behov i helsetjenestene forstår man at det blir lite igjen til miljørettet helsevern. Med stadig strammere kommuneøkonomi vil barnas rettigheter til et forsvarlig og helsefremmende arbeidsmiljø svekkes ytterligere.

Ansvaret må flyttes

Men det finnes løsninger - om man virkelig ønsker å prioritere barn og unge.

En mulighet er øremerkede midler fra staten til «barnas arbeidstilsyn». Helsedirektorat må prioritere å styrke samarbeidet med andre sektorer slik at regelverket blir kjent for de som er omfattet av det.

Men skal det bli varig endring må beslutningstagerne faktisk ta konsekvensen av hva rapportene og all erfaring viser. Ansvaret for tilsyn med barnas arbeidsmiljø må flyttes fra kommunene til en statlig og uavhengig instans som tar oppgaven på alvor. En aktør med et samlet fagmiljø og med tyngde, tilsvarende Arbeidstilsynet eller Mattilsynet. En slik endring strider ikke mot at kommunene fremdeles kan jobbe lokalt med godkjenningsordninger, veiledning, rådgivning og oppfølging av virksomheter som ledd i det miljørettede folkehelsearbeidet.

Hvis «barnas arbeidstilsyn» aldri har fungert tidligere, hva får departementet til å tro at det vil fungere nå?